Crochues-Berard travers++ (16.03.2016)

Været var noe dårligere i dag, så for å få best mulig sikt og unngå økt skredfare i høyden bestemte vi oss for å gå en tur i Aiguilles Rouges. Opprinnelig var planen å gå opp til Col des Aiguilles Crochues, kjøre ned nordsiden og gå opp ei renne som skulle føre oss opp til en rygg. Brukte Flegere-heisen i dag for å komme til L'Index. Herfra gikk vi opp mot Comb des Aiguille Crochues. Allerede var det sinnsykt mye vind av sterk kuling styrke og det var surt å være ute. Heldigvis har jeg mye erfaring med sur vind og hadde kledd meg godt i vantette bukser og dunjakke :) Slik som dagen før var det en del folk på samme turen opp til Col des Aiguille Crochues og det snart ble litt av en kø for å gå i oppsporet siden noen folk ikke hadde så mye erfaring med kick turns og den bratte bakken (som var til dels hard også) ble noe av en utfordring for dem. Etter hvert ble bakken såpass bratt at det var mer hensiktsmessig å feste skiene på sekken og gå resten av turen opp til skaret med stegjern på, så vi gjorde akkurat det og kom oss forbi mesteparten av køen.

Derfra kjørte vi litt ned, men mest bortover til starten av renna. Jeg var noe opptatt av at det ville bli mye innblåst snø i renna pga den sørlige vindretning men som jeg fant ut, var den lokale vindretningen veldig mye preget av det komplekse terrenget. Ved inngangen til renna var det hovedsakelig vind som blåste nordøstover. Men da vi begynte oppstigningen kom vinden bakfra og blåste oppover renna. I midten av renna var det noe avblåst mens på begge sider av renna hadde det lagt seg mer fokksnø. Likevel var det passende greit føre for å gå opp renna på ski, til tross for at det ble ganske bratt etter hvert (ca.35 grader). Halvveis opp byttet vi til stegjern igjen og trasket videre med ski på sekk som av en eller annen grunn virket mye lettere å bære i dag. Etter 50hm til var det dessverre noe skredfarlig å fortsette videre da et svakt lag med kantkorn viste seg å være tilstede ikke så langt nede i det tynnere snødekket. I tillegg hadde vindkastene blitt såpass kraftige at det ikke var veldig fristende å komme opp på ryggen uansett. Så da ble Plan B tatt i bruk og vi gikk ned til der vi hadde tatt av skiene for å kjøre ned. Turen ned var litt utfordrende i seg selv siden en del snø hadde krypet under mine solbriller og dekket hele innsiden av brillene. Det gjorde det nesten umulig å se noe før jeg hadde tørket dem! Uansett, Plan B ble å gå den vanlige Crochues-Berard travers.

Da vi kom tilbake på den vanlige traversen var det fortsatt kraftig vindkast som kom ned fra fjellsiden og en kombinasjon av vind med både flatt lys og en isete løype gjorde at traversen ble en ikke-så-koselig affære. Et par ganger måtte vi bare stoppe og holde fast i fjellsiden for å ikke bli tatt av vinden! Jeg kan godt tro at traversen kunne vært en mye finere opplevelse om vi hadde rolig og fint vær med litt mykere snøforhold.... Vi kom omsider til slutten av traversen og der vi skulle ta skifellene på igjen for å gå den siste biten opp til Col de Berard. Det var egentlig en veldig lett og slak stigning men som resten av turen, gikk det mye saktere pga de krevende værforholdene. Var noe av en kamp mot vinden til slutt, men vi kom oss opp til skaret, tok av skifeller og var klar for å komme fort ned og får nyte litt bra skiføre. Vi kjørte ned dalen som man går opp for å bestige Mont Buet fra Le Buet. En fin dal, men ganske lang med mye kjøring på en skogsløype. Heldigvis var det et lite lag med nysnø som dekket mesteparten av de gamle skispor, ellers hadde nedkjøringa vært omtrent det samme som vi hadde fått på tur ned fra Col du Passon vil jeg tro (dvs fullstendig oppkjørt, solskare,.....).

Selv om jeg til tider hadde ønsket å ikke være ut på tur denne dagen var det likevel fint å ha gjort noe. Jeg hadde ihvertfall fått øvd litt på å gå opp og kjøre ned noen bratte heng og min tålmodighet for ruskete vær har kanskje blitt noe forsterket :) Takk for tre artige dager Owen!