Store Langdalstinden (20.04.2016)

Tok en feriedag for å gå på tur til Guhkkesgaisa. Sist gang jeg var der fikk vi nesten null utsikt fra toppen, noe som jeg har vært litt misfornøyd med siden da. Så det var god grunn til å besøke fjellet på nytt. Rekruttering av turkompiser gikk noe sakte i begynnelsen da noen av dem jeg spurte var noe usikker men så snart jeg spurte noen folk i randonneeklubben om de hadde lyst til å være med, fikk jeg umiddelbart 'ja' som svar. Det finnes alltid folk som er gira! Til slutt gikk jeg turen på lette ski med Yngvild og Tobias. Ble litt bekymret for tette tåkeskyer over Lyngentoppene da vi kjørte sørover Lavangsdalen og det så litt overskyet ut, men det viste seg å være bare midlertidig og vi ankom Djupen i strålende sol og var klar til å gå ca. 12.30. Det var noe av en sein start, men jeg regnet med at de fleste løssnøskred skulle ha gått i løpet av de siste dagene og det er uansett kjekt å ikke starte så tidlig når mesteparten av turen går i SV-NV-vendte heng mtp sol.

Fulgte en skogsvei innover Rypdalen som gjorde innmarsjen relativt rask og smertefri. Etter noen kilometer krysset vi elva ved Langdalsporten og gikk på en slags ryggformasjon opp til starten av den første ordentlige motbakken. Det var lite snø i forhold til sist gang jeg var her og noen partier på ryggen var fritt for snø. Gikk virkelig i lyngen i dag ;) I begynnelsen av bakken opp til breen var det ganske hardt føre, selv om det var nå nesten kl.13, men etter at vi begynte å komme oss lenger opp, ble det bare bedre og bedre skiføre å gå på. Nå måtte vi bare sørge for at vi kjørte ned i tida før slushen ble frosset igjen! Tempoet var ikke akkurat superhøyt som jeg hadde fryktet, men likevel ikke svært rolig heller. Jeg synes vi hadde kommet oss ganske effektivt opp til starten av breen etter 1t 45 fra bilen. Nå var vi iallefall over halvveis opp og det var bare 700hm igjen opp til toppen. Utsikten var upåklagelig, både mot andre siden av Langdalen og oppover breen.

Vi så at det var en gruppe foran oss som var allerede på vei opp breen og her var det masse urørt puddersnø, så vi laget en smart plan om å benytte deres fint spor oppover og prøve å kjøre ned før dem ........ ;) Opp til starten på breen hadde vi litt vind, akkurat nok for å gjøre temperaturen behagelig for å gå opp, men da vi gikk videre innover bolla ble det litt mer skjermet fra vinden og plutselig var det sykt varmt. Vi alle slet litt med klabbing på skifellene etter hvert og måtte stoppe for å kle av og smøre feller, som hjalp betraktelig. Etter en del kryssinger i bakken hadde vi tatt igjen turistene litt før toppen. Utsikten ble bare mer og mer fantastisk jo nærmere toppen vi kom og det ble en liten stund med hyppig bildetaking :) Jeg var virkelig glad for at vi hadde kommet oss ut på tur her i dag. Var litt tåke som flyttet rundt her og der, så det ble litt stemningsfullt!

Og så var vi endelig på toppen etter 3t. Selvsagt måtte det var litt surt der oppe - det var ikke veldig mye vind, men det var kaldt og det som kan kalles for dunjakkevær. Tok en del bilder før vi rev av skifellene og var klar til å nyte nedkjøringa. Godt å vite at skiføre var nydelig og vi kom til å få første sporet ned! Jeg hadde faktisk trodd at det ville bli et dumt valg å gå på lette ski i dag mtp potensielle mengder puddersnø (kan hende at forventningene mine var litt optimistiske), men etter de første svingene skjønte jeg at skiføret var akkurat som det skal være for å ha det koselig på nedkjøringa med tynnere ski på beina. Yngvild og Tobias var veldig fornøyd med dagens nedkjøring også! Lenger ned gikk nedkjøringa fra pudderkos til slushkos da vi kjørte ned mot Langdalen. Resten av turen tilbake bestod av stedvis hardt føre, slush og gåing i lyngen, men det var iallefall raskt føre selv om den siste etappen med staking og skøyting virket å aldri ta slutt. For en (ettermid)dag! Takk for en superduper tur Tobias og Yngvild :)