Årbostadtinden (11.07.2016)

Siden jeg hadde vært forkjølet hele uken og jobbet i helgen mens det regnet, var det på tide å komme meg ut på fjelltur igjen og få luftet kroppen. Var meldt fint vær både på denne mandagen og tirsdag så jeg benyttet anledningen til å avspasere og ta en kjapp to-dagers tur til Andørja hvor jeg fortsatt ikke hadde besøkt før nå. Fant en koselig liten hytte i Løksebotn på Airbnb og bestilt overnatting der i to netter. Det var verdt tre timers bilkjøring i regnvær for å komme meg hit! Dagen startet med litt lave tåkeskyer, så jeg skyndte meg ikke ut på tur etter å ha våknet. Kjørte først til Sjøvegan for å handle mat og så tilbake mot Løksebotn igjen for så å fortsette rundt øya. Hadde tenkt å gå en tur til Årbostadtinden først, på nordsiden av Andørja. Tok omtrent en time å kjøre dit på tidvis dårlige veiforhold, men utsikten var fin. Parkerte like ved skogsvei hvor det er lagt ut et skilt for Årbostadtinden og begynte å gå litt etter kl.10.30. Det var varmt men heldigvis ikke så mange insekter akkurat da. Fulgte den merkede stien opp fjellet. Gikk bratt opp i skogen og det var stedvis ganske sleipt pga regnværet og fjellløpet fra dagen før men jeg kom meg omsider over tregrensen etter hvert. Den første delen av turen var tung, men forkjølsen tar skylden for det!

Fortsatte å følge rødmerking og gikk forbi ei liten htte omtrent halvveis opp. Da var det bare å gå rett opp vestflanken på fjellet og her var det ganske behagelig temperatur å gå i siden mesteparten av tiden ble tilbrakt i tåke :) På rundt 1000moh begynte tåke å lette litt og snart hadde jeg kommet meg over tåkehavet og kunne nyte utsikten mot en rekke topper lenger vest og sør på Andørja (bl.a dagens andre topp Langlitinden). Resten av turen til toppen gikk i steinur som var delvis fast og delvis løs, men kanskje mest fast på eggen. Etter ca.1t 50 i det som kan kalles for restitusjon-fra-forkjølelse-tempo kom jeg opp til toppen og ble belønnet med en nydelig utsikt. Østsiden var stupbratt så naturligvis fikk jeg overveldende lyst til å dingle føttene over kanten mens jeg tok meg en god pause for å spise.

Gikk samme vei ned som opp og klarte å havne på rumpa minst en gang i skogen til tross for lavt gåtempo. Som nevnte tidligere, det var sleipt å gå på stien der!