Petite Dent de Veisivi traverse (23.08.2016)

Siste dag på ferie og nok en solskinnsdag uten en eneste sky. Hadde ønsket å sove lenge etter gårsdagens tidlig start, men dette klarte jeg ikke så jeg var ganske trøtt igjen da jeg våknet. Vi hadde snakket med Graham om ulike planer for dagen, en av dem var klatring på Miroir d'Argentine, klatring på Sanetsch eller en ryggtravers over Petite Dent de Veisivi. Richard hadde takket nei til en siste klatredag så det var egentlig opp til meg for å ta en beslutning. Kunne vært fristende å ha en skikkelig klatredag med mindre innmarsj enn på fjelltur, men til slutt var det ryggtraversen som vant. Med en innmarsj på ca.1300hm kun til starten av traversen var det noe tungt etter å ha vært på Dent Blanche dagen før, men jeg regnet med at vi ikke skulle gå så veldg fort og det burde være overkommelig selv for litt slitne legger. Dessuten hadde jeg litt lyst til å bli rimelig sliten siden jeg skulle sitte på flyet hjem hele neste dag....

Vi kjørte opp til Satarma på ca.1800moh og begynte å gå ca kl.9. Fikk gå ganske mye i skyggen og/eller skogen den første timen på tur opp til Col de Tsarmine og det var en fin temperatur. Tok en kjapp pause like over tregrensen før vi tuslet videre. Jeg var litt overrasket at beina ikke kjentes så slitne ut og begynte å lure på om jeg hadde plutselig fått meg en superkropp, men omtrent 150hm fra Col de Tsarmine fikk jeg beskjed fra beina om at de var faktisk litt slitne. Flaut. Så det ble nok en kjapp pause for å drikke litt og tauet fikk ny boplass i Grahams sekk for de siste 15 minuttene opp til skaret mellom Petite Dent de Veisivi og Grande Dent de Veisivi. Der traff vi fem andre som vi tror var østerrikere og som var tydeligvis glad i å synge.

Fra Col de Tsarmine får man god oversikt over hele ryggtraversen. Det så artig ut, med flere småtopper underveis. Jeg gledet meg til å sette i gang med traversen! Til å begynne med ble det litt ryggvandring og lett og fin klyving, så kom vi frem til den første topp som krever klatring. Tror vanskeligheten var omtrent 4b her, det var bare noen få meter med litt små hånd/fottak før ruten gikk videre opp en sprekk til neste standplass. Andre taulengden var noe enklere og tilbød lett klatring opp til toppen. Fra den første toppen tok vi en rappel ned og så var det bare fin og tidvis eksponert klyving igjen. Jeg fikk lede litt som jeg synes var en god øvelse på å lete etter naturlig sikring og uansett ganske praktisk da vi måtte klatre ned noen partier og jeg kunne bli sikret ovenfra. Etter å ha kommet opp til den midterste toppen ble det et lite stykke med klyving ned en eksponert egg før en lett etappe opp til hovedtoppen. Tok en deilig lunsjpause i varmt solskinn før vi begynte den lange nedklatringa fra toppen. Ruten er ikke veldig tydelig men det ligger noen bolter i fjellet som folk kanskje bruker under rappellering (?) så det kan hjelpe til med å finne den enkleste vei ned. Vi brukte dem ikke men tok det litt rolig mens vi kløv/klatret ned. Nok en dag med mye øving på nedklatring!

Da vi var ferdig med det traff vi på en slags sti og den førte oss tilbake til hovedstien som går opp fra Satarma til Col de Tsarmine. Det var litt klyving på vei ned til hovedstien men ikke noe vanskelig. Men det var kokvarmt på tur ned og jeg ble litt utålmodig for å komme tilbake til skogen hvor vi kunne få litt skygge igjen. Hadde nesten drukket opp alt av drikken min så jeg var veldig tørst. Turen ned virket så mye lenger enn turen opp! Uansett, dagens tur hadde vært en veldig fin avslutning på ferien og selv om jeg egentlig ville være litt lenger i alpene var det godt å vite at langtidsvarselet for Tromsø så ganske dårlig ut og jeg ville endelig få en pause fra så mye varmt vær, sol og altfor lite søvn :)