Piggtinden (03.09.2016)

I tråd med tradisjonen ble det høsttur til en artig fjelltopp på ikke-helt-optimalt føre med Signar. Turvalget landet på Piggtinden siden jeg ikke hadde vært der på noen år og Signar hadde aldri vært der under sommerforhold. Det hadde kommet nysnø på de høyeste toppene dagen før så det var neppe sommerforhold lenger, men likevel var det ikke vinterforhold heller. Noen av mine bekymringer inkluderte bl.a. sleipt fjell og våt innmarsj så jeg var ganske spent på hva som skulle vente oss. Ble en noe tidlig start og vi kjørte fra Tromsdalen litt etter kl.7 under knallblå himmel. Temperaturen lå rundt 0 grader da vi begynte å gå fra startstedet like ved brua i Lakselvdalen!

Innmarsjen var stedvis litt våt men egentlig en ganske fin opplevelse da 'stien' er merket opp til Piggtindskaret. Skikkelig høstfarger på vei inn mot vestryggen på Piggtind og en fin morgen for å være ute i frisk luft! Vi forlot stien der den skulle krysse elva, men på akkurat dette punktet var det litt lite stein å hoppe på og litt for mye vann, så vi brukte litt tid for å lete etter et fornuftig sted for å komme oss over. Etter en liten stund trodde jeg at vi aldri kom til å finne et sted for å krysse og jeg var nesten klar for vading men til slutt ble det ikke nødvendig og vi endelig kom oss over. Vi begge hadde med stegjern i sekken men bestemte oss for å legge dem igjen før vi tok fatt på vestryggen da det så ut til å være stort sett snøfritt heldigvis. På starten av ryggen kom vi inn på en slags sti hvor folk har tydeligvis gått før og det ble litt gåing opp ryggen før klyvinga startet for alvor. Litt tungt etter lite fjellaktivitet siden forrige helg, men det var uansett godt å slite litt opp en motbakke og få litt varme i kroppen. Det var en kjølig østavind som blåste på oss så det var ikke så varmt til tross for at sola skinte.

Etter de første 200hm ble det stort sett klyving på ryggen hele veien opp ryggen før vi kom til der klatringa starter. Stedvis var det litt løs stein men ellers veldig fin klyving med gode tak. Ettersom vi nærmet oss den første fortopp ble det stedvis litt glatt pga rim og is, men det viste seg å være ganske lokalt og det var stort sett tørt føre. So far so good.... Men tåka kom og ødela den fine utsikten vi skulle hatt herfra. Ble litt spasering langs ryggen til et lite klyvepunkt på ryggen som er ganske utsatt og man må klyve/klatre ned noen meter. Sist gang jeg var her hadde både jeg og Elise valgt å ta ut tauet og rappellere ned men denne gangen sparte vi litt tid og kløv ned. Var litt skeptisk i begynnelsen men fikk litt veivisning nedenfra siden Signar kløv ned først og syntes det var helt OK. Fortsatte opp mot den siste fortoppen og rundt en pinakkel underveis (gikk over den på vei tilbake) og så over til renna som ligger rett under den siste veggen under toppen. Her var det en del nysnø men jeg tror det var faktisk en fordel da det kunne vært mye løsere enn det var. Tåka lå fortsatt ganske tett over fjelltoppen og fjellet var noe fkutig. Jeg hadde liksom hatt litt lyst til å lede litt av klatinga i dag men lysten var manglende pga det glatte føre. De to taulengdene vi klatret kan karaktiseres som relativt enkle men noe delikate under dagens forhold. Husker at vi klatret en litt mer direkte variant sist jeg var her, men denne gangen var den dekt av is, så det ble en liten travers ut mot veggen på høyre siden av standplassen og opp denne veggen. Fint å klatre men veldig kaldt på fingrene!

Etter ca.4timer var vi oppe og kunne nyte litt sol innimellom tåkeskyer. Skuffende å ikke se noe men likevel vindstille og god stemning. Må ha vært på toppen i 15, kanskje 30 minutter før vi etter hvert tuslet ned mot standplassen hvor vi hadde lagt igjen tauet for å rappellere ned. Det gikk greit og vi fortsatte nedover ryggen. Sikten ble bedre og vi tok noen pauser underveis for å nyte det flotte høstværet. Skulle startet litt seinere for da skal vi ha fått en utsikt fra toppen! Hentet stegjerna fra der vi hadde satt dem og så begynte spaserturen tilbake til bilen. Takk for en flott høsttur Signar!