Ullstinden (26.01.2013)
| Start point | Snarby parkeringsplass |
|---|---|
| Endpoint | samme |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 10.0km |
| Map |
|
| Ascents | Sørvestre Ullstinden (1,078m) | 26.01.2013 |
|---|
Dagens tur til Ullstinden begynte med en 45-minutters biltur til Snarby, etter at jeg hadde hentet Jennifer hjemmefra. Vi planla å møte med Kamila og noen andre av vennene sine omtrent kl.10 ved parkeringsplassen. Vi trodde at vi ikke skulle blitt så mange på dette fjellet i dag pga mange ville ta en tur til f.eks. Gorzelvtinden eller Fagerfjellet, men vi var helt overrasket å se at vår bil var en av mange som fylte opp parkeringsplassen. Hadde ikke forventet at så mange turfolk ville velge dette fjellet for en tur! Men det var uansett en ganske artig stemning, selv om det betydde at vi måtte følge bak andre folk en liten stund før vi kom over tregrensen. I tillegg var det egentlig morsomt å treffe andre turkompiser som jeg ikke hadde avtalt å ta turen med. Så mange som jeg kjente!
Ingen nedbør i dag, men det føltes rimelig kjølig av og til på grunn av vinden som blåste fra andre siden av skaret mellom Ullstinden og Svarthammertinden. Men stort sett var det ikke helt ubehagelig hvis vi fortsatte å gå på et godt tempo. Utsikten var slik som jeg hadde sett om sommeren, bortsett for at fjellene ble dekket av snø i dag. Det var delvis skyet, og dette førte til at vi ikke fikk strålende sol som vi hadde håpet på. Da vi kom opp på den øvre delen av fjellet mellom skaret og toppen fikk vi flott skiføre, med mye puddersnø over et hardere skarelag. En stavtest viste at snøen var ganske stabil, så vi var ikke veldig opptatt av stor skedfare for nedkjøringen.
Da vi kom oss opp på toppen, så vi at flere skikjørere hadde allerede forlatt toppen og kjørte ned. Det var heldig, siden det var ikke den største toppen noensinne. Vi var ikke lenge der, bare nok for å spise og drikke litt, ta av skifeller og nyte utsikten mot Lyngsalpene og Ullsfjorden. Da ble det på tide at vi skulle begynne nedkjøringen! Jeg hadde litt trøbbel først med å koble mine skistøvler til bindingene mine, og det krevde mye tid for å ordne dette før vi forlot toppen. Kamila var heldigvis ganske sympatisk og prøvde å hjelpe meg med å koble støvlene til bindingene selv om jeg så at hun ble kaldere mens hun måtte vente.
Uansett, jeg endelig fikk suksess og var klar for nedkjøring. Kamila kjørte først, og jeg og Jennifer fulgte en liten stund etterpå. Lyset hadde fort forsvunnet, så det var litt utfordrende å skjønne om helningen ble brattere eller slakere. Men alle av oss klarte uten noe problem og vi var snart ned ved skaret igjen.
Etter hvert kjørte vi de samme skisporene langs flaten på nordvestsiden av Svarthammartinden og videre til skogen. Stedvis fikk vi litt isete forhold og jeg må innrømme at med lite daglys og mange telemarkskikjørere flying forbi meg med høy fart, følte jeg meg av og til litt ubalansert og måtte ta en kort pause for å unngå noen faller! Den eneste gangen jeg havnet på rumpa var et lite stykke forbi skogen. Det virket å være litt dumt, men jeg var likevel stolt av meg selv for at jeg hadde klarte å kjøre ned nesten hele fjellet uten å ramle - sammenlignet med turen i forrige helga til Lille Blåmann var dette en stor forbedring!
User comments