Blåtinden (09.06.2013)
| Start point | Skogvoll |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Distance | 10.0km |
| Map |
|
| Ascents | Blåtinden (1,180m) | 09.06.2013 |
|---|
Nok en gang var det en artig tur med Ilona i dag. Vi så at det var meldt mer skyer og litt nedbør fra ettermiddagen og utover kvelden, og så bestemte vi oss for en kortere tur i dag, selv om vi hadde lyst til å gå på en Hamperokken-tur. Men uansett, vårt turmål var byttet til Blåtinden (eller den Sovende Soldat). Jeg kjente dette fjellet ganske godt mens Ilona ikke hadde opplevd det enda. Jeg gledet meg til turen siden jeg visste at vi skulle få en god sti hele veien opp, noe som (for meg) gjør en tur lettere og en opplevelse som kan nytes istedenfor å hate den!
Så kjørte vi til startstedet like ved Kantornes. Det var fremdeles tidlig for en søndagstur, men jeg var overrasket at det ikke var noen andre biler der, og faktisk ingen da vi kom tilbake. Det var noe som er litt uvanlig for et fjell som jeg har alltid kjent å være meget populært. Det så ut som at vi skulle bli alene på fjellet i dag, men det var ikke noe å klage om! Turen gikk opp først gjennom skogen fra vestsiden av fjellet og som forventet var stien veldig lett å følge. Men før vi kom ut av skogen fikk vi allerede noen insektbitt. Det var irriterende. Heldigvis var det ikke lenge før buskene forsvant sammen med insektene og Ilona tok sjansen for å bytte fra bukse til shorts. Tempoet var ganske komfortabel, ikke stresset og vi kom snart halvveis opp. Utsikten var OK men ikke fantastisk sammenlignet med den som jeg hadde sett i det siste. I tillegg var flere av fjelltoppene i Balsfjord-området skjult pga skyer, så det var litt synd ellers utsikten skulle blitt mer spennende.
Noen steder var fortsatt dekket av gammel snø, men mestparten av den vanlige stien var snøfritt. Fra ryggen var det atmosfærisk å ta en titt over kanten mot Lakselvdalen, og spesielt i dag siden det var skiftende tåkeskyer. Her var det også morsomt da Ilona fikk ringt av en venn i Tromsø som spurte oss om vi kunne fortelle ham hvordan været så ut på Skamtinden! Seriøst?? Så måtte Ilona forklare at vi var på fastlandet, hadde kun ’the shortest shorts and bra top’ på oss men ingen sikt mot Skamtinden. Ifølge vennen vår var det overskyet i Tromsø mens vi hadde fortsatt masse sol og blå himmel over oss. Da fikk vi en god følelse av at vi valgte vår fjelltur godt i dag etter å ha blitt fortalt dette.
Det var bare litt mer å gå på ryggen, som var en blanding av både stein og snø. Da var vi på toppen av Blåtinden i underkant av 3 timer. Dessverre fikk vi tåke av og til, men det var fremdeles veldig varmt og vi trengte ikke å ta klær på oss i løpet av den halvtimen eller mer mens vi satt ved siden av toppvarden og spiste lunsj. Det kom to morsomme ordtak av Ilona mens vi nøt sola og utsikten, noe som alltid gjør våre turer minneverdig (nemlig, ’Do you see the sun? It looks like the moon’ og ’I just saw a cloud that looks like a teddy bear’ ). Det var sikkert flere, men jeg husker bare det merkeligste….
Turen tilbake til bilen var ikke så spennende, og av og til var det ubehagelig på knærne våre. Heldigvis var det ikke for vondt siden vi kunne gå ned i snøen her og der, og det hjelpet å unngå steinen for en stor del av turen ned. Det ble også tett tåke også fikk vi ingenting å se, så var det fint da turen sluttet – men vi var likevel glad for at turen hadde blitt bra med fint vær mestparten av dagen.
User comments