Skamtinden (16.06.2013)
| Start point | Rekvik |
|---|---|
| Endpoint | Rekvik |
| Characteristic | Hillwalk |
| Distance | 4.0km |
| Map |
|
| Ascents | Skamtinden (884m) | 16.06.2013 |
|---|
I helga fikk jeg besøk av ei venninne fra Storbritannia og dessverre kom hun med en skadet ankel og ikke kunne ta fjellstøvler på seg uten å få vondt. Og så måtte vi endre vår plan fra å bestige Storsteinnestindan (via ei renne) til en enklere fottur. Heldigvis gikk det bra med joggesko, så vi valgte en fjelltur som jeg visste var bare stein og hadde ingen snø. I tillegg var det bedre sikt og mindre skyer mot kystområdene, så jeg foreslo at vi drar til Skamtinden for en sein ettermiddagstur/ kveldstur.
Jeg var helt overrasket da vi så at det var så mange som parkerte på parkeringsplassene for turer til både Buren og Brosmetinden. Det var en stor kontrast til min opplevelse på fredag! Uansett, det ble mye roligere da vi fortsatte på veien til Tromvik, og senere Rekvik. Det kom litt regn av og til mens vi kjørte dit, men vi så at det var blå himmel mot havområdet og håpet at vi skulle bli heldig med å få utsikt fra toppen.
Etter å ha kjørt helt til slutten av veien i Rekvik, begynte vi turen ca. kl.14.30 og gikk opp stien gjennom skogen. Den var tørr og lett å følge, og selv om temperaturen var bare 9 eller 10 grader, ble vi veldig varmt veldig fort. Turen til Skamtinden gir man nesten 900 høydemeter fra havet og ca. 2km total avstand fra veien til toppen. Det betyr at gjennomsnitthelning er mer enn 40 grader hele ruten. Jeg husker at ei venninne beskrev denne turen som en effektiv bestigning!
Fra omtrent 300 moh gikk vi videre på flere stein og vi møtte ett par med en hund, og en annen gruppe på tre eller fire stykker på turen ned. Bortsett fra dem så vi ingen andre turfolk på fjellet i dag. I fjor tok jeg en forskjellige rute opp med Ane, siden det var fortsatt god snødekning på midtparten av fjellet mellom de to ryggene, og vi gikk rett opp dit. I dag fant vi en god sti som gikk opp på nordryggen, og valgte å bruke denne stien fordi det var lettere å gå for Debbie som frykter partier med løsere stein og potensiell skade til ankelen sin. Det virket å bli en fin rute med utsikt på begge sider av ryggen. Sola begynte å titte fram gjennom noen sprekker mellom skyene, og det gjorde oss begge veldig lykkelig!
Etter omtrent to timer kom vi på siste ryggen til toppen med bare noen meter som krevde klyving. Plutselig sto vi på toppen med flott utsikt over Ersfjorden og Sessøyfjorden med en fargerike regnbue i tillegg. Minneverdig var det at Debbie sa ’Jeg har aldri sett så mange fjell!’ – noe som var ganske betydelig siden vi begge var på en tur til Mera Peak og Baruntse i Himalayafjellene for nesten to år siden. Da er vi begge enig at det ikke er grunn å dra til Himalaya igjen! Vi brukte en lang halv time på toppen før vi gikk ned igjen, men fulgte den vanlige turen ned istedenfor ryggen. Det var ikke så ille å gå som vi hadde først forventet, men det ble litt slitsomt på kneet etter hvert og det var flott å gå ned på gresset da vi fikk muligheten.
User comments