Gråtinden (05.01.2014)  

Etter å ha fått skuffende skiføre på Ullstinden, gjorde jeg litt skiføreresearch via noen facebookgrupper og fant ut at noen hadde meldt fra om bra snøforhold på Gråtinden. Foreslo til flere turkompiser at det kunne være et fint turmål. Fikk med meg flere på tur i dag. Møtte både Trine, Johanna og Tim ved K1 og hentet Renate fra Eide Handel på veien dit. Temperaturen var litt kaldere ved parkeringsplassen til Gråtinden enn i byen, men ikke særlig kald. Kanskje -4 eller -5, så det var ikke verst. Vi skjønte ganske fort at vi ikke skulle være alene på fjellet i dag. Virket som om andre hadde brukt facebook for litt turresearch kvelden før også :)

Vi fikk øynene våre på en enda nydligere himmel enn dagen før, bare noen minutter etter å hå kommet ut av skogen. Mye rosa, lille og oransje farge skapte en fin, fin stemning! Slike dager gjør meg veldig glad i mørketida. Kanskje blir det litt trist når den er over? Det viste seg at alle rykter av fint snøforhold ikke var feil i det hele tatt. Tror vi alle var fornøyde med beslutningen for å dra hit. Veldig lovende forhold for nedkjøringa, uten tvil en lettelse etter den slitsomme turen ned fra Ullstinden.

Som vanlig Renate ga full gass og gikk opp med super-fart mens jeg og Johanna måtte spille catch-up mesteparten av turen opp. Jeg brukte en unnskyldning av at jeg hadde gått på noe av en lengre tur dagen før, men tror ikke at det kunne spilt mye rolle. Jeg går ganske sakte de fleste ganger! Vi kom opp til skitoppen innen ca. 1.5 timer og så at det hadde allerede gått noen andre på den smale ryggen til toppen. Så ut som at det var fullt mulig å beholde skiene på.

Et lite stykke langs ryggen bestemte vi oss for å ta av skiene siden det var ganske utsatt og bratt. Ingen av oss hadde lyst til å skli her, men heldigvis var snøen ikke isete eller løs, så det gikk greit å fortsette på beina en liten stund. Johanna og Tim, som hadde ikke tatt med stegjern eller skarejern, tok en avgjørelse for å snu og kjøre ned siden de ikke var overbevisst om at det skulle gå fint uten stegjern. Da sa vi 'ha det' før resten av gruppa fortsatte på beina til toppen. Den var ikke så langt unna derfra, og vi traff to andre som kom ganske fort opp etter oss.

På toppen fikk vi en meget fin panoramautsikt i alle retninger men vinden gjorde toppopplevelsen litt for kjølig for å være der lenge. Tok noen bilder før vi begynte å ga ned til punktet på ryggen hvor vi hadde satt skiene våre. Nesten mistet et par stegjern som jeg lånte til Trine da vi fikk takk i skiene igjen. Dessverre sklei min stegjernbag ganske fort ned da Trine måtte ordnet sekken sin, men heldigvis gikk den ikke lenger ned enn ca. 20 meter. Det skulle vært litt synd å miste både et par stegjern og en turkompis, spesielt siden hun måtte gå ned det utsatte partiet på ryggen for å hente dem. Alt gikk greit uansett, og etter å ha fått skiene på gikk vi tilbake til den skitoppen før vi tok av skifeller.

Da vi begynte nedkjøringa var det ikke helt mørkt og bare jeg bestemte meg for å bruke hodelykt. Som vi hadde regnet med, var nedkjøringa veldig flott og ikke så utfordrende som dagen før. Kanskje 100 høydemeter nede i skogen ble skiføre hardt igjen, men det var iallefall ikke tett skog som vi måtte takle. Tre av oss - Renate, Trine og meg avsluttet dagen med litt afterski i kafeen etterpå. Fin måte på å kose oss etter denne deilige turen.