Skitntinden (skitoppen) (23.01.2014)  

Med tanker på at jeg ikke skulle få anledning til å gå på tur i helga, foreslo jeg til Kamila om å ta fri dagen og dra på tur. Det har vært mer enn et halvt år siden vår sist skitur sammen så det var på tide å gå ilag igjen. Fikk med oss Mads også. Han ble tipset av Kamila om at vi ville ta en tur i dag og hadde lyst til å bli med, etter å ha vært ca. en måned på båt i forbindelse med jobben sin.

Da avtalte vi å treffes kl.9, jeg hentet Kamila først og Mads på veien til Kvaløya. Vi hadde bestemt oss for en tur ’hvor som helst’ i Kattfjordeidet, så fjellet var fortsatt ubestemt før vi kjørte dit. Vi havnet på Skitntinden. Det skjedde at vi kjørte forbi Storsteinnestinden før vi ble enige i at det så litt avblåst ut, selv om andre hadde meldt fra om greit snøforhold der. Uansett, da vi parkerte ved siden av Kattfjordvatnet, var temperaturen omtrent -14 grader, så vi måtte skynde oss med å bli klare for turen. Varmere enn søndagens tur til Gorzelvtinden, men -14 er fremdeles kjølig etter min smak, spesielt fingrene som kjenner denne kulden godt.

Vi gikk inn mot fjellet på et rimelig raskt tempo i begynnelsen, og det hjalp med å få litt varme tilbake i kroppen. Snart kom vi frem til skogen og det syntes å være litt glatt noen steder men vi var ferdige med dette partiet fort nok og klare for å fortsette opp ryggen og mot vatnet. Vi tok en liten pause før vi nådde vatnet siden Kamila følte litt tom for energi og måtte spise noe sjokolade for å få en skikkelig sukkerrush. Synes det var flaks at jeg fikk en del av sukkerrushen også for hun var så snill og delte litt Twix med meg.

Etter at vi kom oss opp til vatnet, ca. halvveis opp, gikk vi videre på et jevnt tempo og tok ikke så mange pauser før helning ble brattere. Snøen var av variende kvalitet, av og til hard og glatt men også var den ganske myk. Antakeligvis vindtransportert snø. Det førte til at vi slet med å sig-sag oppover en del av den siste bakken. Å være bra festet til snøen ble stadig vanskeligere og til slutt bestemte Mads (som var litt foran meg) seg for å ta av skiene og gå på beina det siste ca.100 høydemeter. Kan bare si at hvis noen som har bedre skiferdighet enn meg synes at det er for krevende å beholde skiene på seg, er det kanskje lurt å ta hintet og gjøre det samme. Så det vi gjorde. Både Mads, jeg og Kamila fortsatte videre på beina, over noen isete steiner og endelig til skitoppen.

Panoramabilder tatt på skitoppen

Utsiktene like før vi nådde skitoppen var utrolig fine! Synes denne sida av Ersfjorden tilbyr noen av de beste utsikt på Kvaløya. Skarpe rygger, deilig golden sollys og fjord. Dette området skuffer aldri. Det ble mange bilder tatt, selvfølgelig. Og heldigvis føltes lufttemperaturen ikke så veldig kald, så vi kunne nyte den fine stemningen lenge uten å fryse. Jeg angret at vi måtte dra herfra og gå ned igjen for å ta skiene på. Ja vel, det blir sikkert flere muligheter for å komme tilbake i løpet av våren håper jeg.

Jeg forventet ikke at vi skulle få den store nedkjøringa som vi kanskje ønsket, men den var i alle fall lettere enn jeg hadde regnet med. Kanskje det beste skiføret ble funnet i øvre delen av fjellet i dag. Litt ujevnt av og til men ikke så oppkjørt som noen kanskje tror. Og da var det bare å kjøre ned den lille elvedalen mot vatnet under en fargerik solnedgang. Det eneste parti med gjennomslagsnø traff vi like før skogen, og så fikk vi ikke så mye nedkjøringa under skuffende snøforhold før vi havnet på den vanlige løypa som førte oss rett mot bilen igjen. Den hadde vært en kjempefin dag fri for arbeid og alle andre innendørsaktiviteter. Og spesielt for Kamila, som hadde vært på tur til Skitntinden flere ganger før, uten å ha gått helt til toppen. Så hun var kjempefornøyd med dagens tur. Takk for laget Kamila og Mads!

Andre bilder