Andersdaltinden (24.06.2014)  

Tre uker har gått siden den 'siste' skituren på Andersdaltinden. Jeg hadde vært i tvil om det faktisk var en sesongavslutningstur for min del og hadde håpet det ville dukke opp nok en anledning for skitur før alt av snøen forsvant. Tror at alle av mine turkompiser har lagt bort skiene deres nå, så det var heldig at det var planlagt en fjellsportgruppa-tur med Håvard. Tema: siste krampetrekning.

Da var vi en gjeng på fem stk. (Hege, Petter, Håvard, Harald og meg) som ville dra ut på tur med ski på beina igjen. Siden det var fortsatt godt snødekke på Andersdaltinden ble den vårt turmål denne tirsdagskvelden. Vi møttes kl.17 og kjørte til den første parkeringsplassen for Andersdaltinden ved siden av E8.

Det var overraskende vindstille da vi startet turen, selv om det hadde blåst en frisk vind i Tromsø hele dagen. Heldige oss. Og så festet vi skiene til sekken og begynte å gå, først gjennom skogen. Det var lett gåforhold og vi kom oss over tregrensen relativt snart. Her traff vi snøen (ikke bare en snøflekk) og så ble plankene tatt på og vi gikk opp i et bra tempo.

Fra et flatere området på ca. 500 moh ble snøen stadig hardere på overflaten, og mens vi gikk opp mot gryta ble snøen stadig gjennomslagskvalitet. Æsj, jeg gruet meg ti nedkjøringa før vi hadde kommet oss halvveis opp. Men kanskje vi skulle bli så heldige og sola ville varme opp den harde snøen til litt mer slusjføre?

Vi tok en pause litt lenger opp før vi gikk opp en slags renna under toppryggen. Her hadde det gått en del snøballer rullende ned i renna og disse var nå relativt harde snøklumper som vi måtte zigzag over. Ikke så lett og behagelig gjort, men endelig ble vi ferdige med dette partiet og traverserte ut til venstre hvor vi traff bedre jevn og urørt nysnø. Den her snøen var ikke pudder (som det hadde forresten vært ganske mange rykter om) men det var iallefall mykt og tørt.

Gikk hele veien opp til ryggen uten å måtte ta av skiene. Herfra la vi skiene på ryggen og fortsatte opp til toppen. Det hadde kommet såpass mye nysnø siden sist gang jeg hadde vært her at det var nesten ikke mulig å kjenne igjen ryggen. Klyving ble ikke nødvendig denne gangen, og det var bare å gå i ca.20-30cm nysnø til toppen. Og fortsatt vindstille var det på toppen! Så herlig også med kveldslyset som hadde tittet frem fra bak skyene. Hmm, nå virket det som om slusjføre kunne bli virkelighet og ikke bare et ønske :)

Da nøt vi en nydelig kveld på toppen i omtrent en halvtime, kanskje mer.Noen skyer gjorde Lakselvtindane ikke synlig herfra, men det gjorde ingenting. Utsikten var upåklagelig og det var en fin, fin stemning der oppe. Dessverre fikk vi ikke den store nedkjøringa, men dette innså vi (kanskje) på veien opp.

Noen steiner prøvde å legge til flere riper på skiene mine, så jeg måtte være ekstra forsiktig for å unngå dem. Nedkjøringa ble avsluttet med fint skareføre og resten av turen gikk like lett på beina som på turen opp.

Så det var en kjempeflott andre sesongavslutning for meg. Bra opplegg Håvard og takk til alle i gjengen for turen!