Spanstinden (05.07.2014)  

I dag var det første dag på ferie. Jeg hadde en 'løs' ferieplan, nemlig om å være i Narvik-området og bestige noen topper. Spanstinden har lenge vært på ønskelisten, hovedsakelig fordi jeg har kjørt forbi fjellet mange ganger og tenkt at det kunne være en ganske fin fottur. Plus det var merket en sti på kart som var ganske fristende. Min ideell ferie inkluderer bare bra tursti som gjør turen en komfortabel og deilig opplevelse :)

Så jeg dro hit etter å ha sovet i ei liten campinghytte på Lapphaugen turiststasjon, og parkert bilen ved starten av stien, på Bukkemyrvatnet. Det var ca. kl.9 da jeg begynte å gå opp siden det var meldt varmt vær og jeg hadde lyst til å være tilbake før det ble steikevarmt.

Stien er bra merket med rød maling, ihvertfall i starten av turen. Av og til mistet jeg stien pga snødekke, men det var noen gamle spor i snøen som førte meg opp til den merkede løypa etter hvert. Ikke så mye å si om utsikten på veien opp. Den er grei, men ikke noe fantastisk og manglet wow-factor før jeg kom ganske mye opp i høyden. Snøgrensen var forresten rimelig lav, så dette var en fordel på turen ned.

Selv om den røde merkinga ikke var lett synlig lenger, var det likevel enkelt å følge en slags rygg opp til skaret mellom Sølvfjellet og Spanstinden. Her ble utsikten betydelig mer interessant og det var mulig å se nesten hele Lavangen, Gratangen og noen fjell på Andørja. Ryggen mellom Sølvfjellet og Spanstinden hadde litt dårligere snø for gåing, den var bløtere og jeg sank mer enn før men det gikk greit og jeg benyttet noen steinpartier ved siden av snøfeltet.

Da var jeg allerede på toppen etter 2.5 timer. Tidsforbruk som foreslås på skiltet like ved starten av stien (på parkeringsplassen) er 7 timer tur/return. Jeg synes det er litt for mye, jeg hadde ikke gått i noe høyt tempo opp og det så ut som om jeg ikke skulle trenge mer enn 4 timer opp og ned. Uansett, jeg var på toppen like før kl.12, så det var et perfekt tidspunkt for å ta en lunsjpause og nyte den nesten-vindstille toppen. Helt alene.

Panoramas

Som jeg hadde regnet med, var turen ned en kjapp opplevelse. Det ble overraskende mye løping nedover, nesten hele veien ned til der snøflekkene stoppet, og så var det en rolig gåtur tilbake til bilen derfra. Begynte å treffe mange flere folk da jeg nærmet parkeringsplassen, så kanskje de var takknemlige for at jeg tråkket noen ferske fotspor i snøen :)