Tromsdalstinden (15.07.2014)  

Hadde satset på en koselig tur med jentene (Renate, Johanna og Elise) etter jobb da vi møttes i Tromsdalen. Tromsdalstinden er jo et populært by-fjell med god sti og er ikke noe utfordring for de fleste. Dessverre alle tre av turkompisene mine så ut til å bli klare for en ordentlig joggetur (shorts eller tights, plus sports-BH og joggesko). Nå var jeg skikkelig bekymret. Jeg hadde ikke fått beskjed om at dette ville bli en treningstur i dag!

Uansett, det var hyggelig med selskap og jeg prøvde så hardt som mulig å holde tempo, bare for å prate, men tempoet var rimelig høyt og vi gikk forbi flere folk på veien opp. Nå begynte jeg å angre at jeg hadde vært ut på tur kvelden før og ikke fått sovet nok heller. Plussiden var at vi kom oss opp ganske fort.

Vi gikk opp og ned nordryggen og brukte omtrent 2,5 timer opp, til tross at jeg gikk så sakte som en snegle. Musklene var virkelig stive i dag - og det var så pinlig å henge bak mine spreke turvenner hele veien! På toppen fikk vi skrive oss inn i turboka, nyte litt av utsikten og prate med noen andre folk som vi møtte der oppe. Det var iallefall en bra følelse å komme til toppen og vite at det var bare å la tyngdekraften gjøre resten av jobben på turen ned, med kanskje litt bremsing fra knærne.

Turen ned var faktisk en overraskende kul opplevelse. Det kom plutselig noen tordenskyer og så var det spennende å måtte skynde oss ned for å løpe fra lyn og regn. Dessverre rakk vi ikke komme oss helt tilbake til bilen før det ble skikkelig pøsregn men til slutt var vi enige om at det hadde vært gøy å bli søkkvått mens vi fikk en ikke-planlagt bonus løpetur fra skogen til parkeringsplassen. Og det ble ekstra fart tilbake for hver eneste gang vi fikk høre på torden. Det var nesten som om kroppen fikk ekstra strøm fra lynet også :)

For å konkludere: en helt vanlig bytur fikk en interessant smak i kveld. Takk for både selskap og slitetur jenter!