Rjukan - Gaustatoppen t/r (01.09.2011)

En fin tur hvor du får en får oppleve alt hva norsk natur kan by på, en begynner i byen (i bunnen av en frodig dal) og ender opp på det snaue høyfjellet. Forutenom på toppen møtte jeg kun ei budeie og to tyske fotturister. Turen er ikke teknisk krevende men min rute ble nesten 24km tur retur. Bortsett fra på Gaustatoppen følger stien i liten grad merkinga på kartet. Men dette har ikke noen praktisk betydning siden merkinga er god der det er behov for dette.

Starten går fra den gamle jernbane stasjonen i Rjukan hvor også DNT's rute til Selstalie seter begynner. Starten kan være litt vanskelig å finne selv med hjelp av GPS (GPS pos: N59 52.592' E8 35.176'). Men har du først funnet frem har du en også en tilrettelagt plass å parkere. Startpunktet er ca 300 MOH.

Stigningen begynner bratt allerede fra starten av, skogen er tett men stien er allikevel lett å følge der den snor seg gjennom skogen opp lia. Du vinner høyde metere raskt og for hvert pust i bakken ser en at en vinner terreng. Artig er det når du er kommet høyere enn Krossobanen som en ser på andre siden av dalen. Du er nå på ca 890m og terrenget er ikke fullt så bratt lengre og pulsen kan senke seg mot normalen.

Rett før Melandstjønna vil du komme til et godt merket stikryss som til venstre (østover) fører deg til Svineroi. Jeg følger stien rett frem innover Gausdalen og kunne snart se Selstalie støl. Turen opp hit er på 3,5km og jeg brukte 2 timer.

I dalen er det lett å gå og du holder deg på ca 940 MOH helt til storstigninga til toppen begynner 3,5 km lenger inn. Aberet med å gå her er at du følger kraftlinja som går innover, plussiden må jo være at den holder trollene borte... Stien innover blir også brukt som krøttersti og når været er vått blir den veldig gjørmete og en kan også kjenne odøren etter brukerne. Noen vil sikkert også finne dette eksotisk......

Stien videre vil ta deg forbi stikrysset mot Vemork (vestover), hele veien er det godt merket. Jeg valgte, et par plasser, å gå rundt noen våtområder og kom da litt bort fra stien. Men hadde da ingen problemer med å komme tilbake igjen. Gausdalen er en fin og frodig dal som også har Telemarks høyestliggende barskog. En går forbi gamle støler og små vann på tur mot neste stidele.

Når du du går innnover dalen vil du også kunne, om du ser mot "venstresiden" av toppeggen, å få øye på selve topppunktet.

Når du har tatt av mot Gaustatoppen begynner stigninga igjen. En følger greit stien oppover selv om pulsen begynner å slå litt hardere nå. Etter å ga gått noen hundre meter oppover merket jeg røyklukt og litt senere kom jeg over to tyske studenter som hadde slått leir , like ved stien, dagen før. De hadde tenkt å bruke 2 dager opp til toppen i tillegg til en overnatting på selve toppeggen.

Når du er kommet opp til skoggrensen vil du måtte vekselvis måtte gå i ur og lynghei. Opp til ca 1140 MOH er det kun en sti og forholde seg til og en følger denne fint. Men etter dette og opp til 1600 meter er to stier som går opp. Noe av grunne til dette er at det er ganske løst her. I godt og tørt vær er det ikke noe problem siden man allikevel skal oppover og veien sier seg selv. Men kan tenke meg at ting blir mer vrient om en må gå her i tåke og regn. Merkinga er ikke alltid like lett å få øye på.

Etter 1600 MOH er det igjen litt flatere opp til ca 1700 MOH. Stien er mer markert og det er rødmerkede varder helt til en møter "motorveien" fra Stavsro/ Svineroi. Er det dårlig sikt bør en bite seg merke i hvor stiene møtes siden det er svært lett å gå forbi stidele på tur ned.

Herfra går du ikke garantert ikke alene, i hvert fall ikke opp til radiolinken på toppen. Jeg hørte foruten norsk også italiensk og danske stemmer på min vei oppover og jeg trur ikke det var høydesyken som slo inn.....

I pustepausene kan du begynne å nyte utsikten. At du kan se 1/6 av Norges fastland trur jeg så gjerne på. Mot toppen kommer du først til DNT hytta og rett etter på er du ved radio linken. Men en er fremdeles ikke på toppen. Fra radiolinken og ut til toppunktet er det ca 640meter som jeg brukte 30 minutter på turen ut. Her finnes det ingen sti, men en klyver over og rundt store steiner til en er på platået på toppen og veien er merket hele veien utover.
Her ute er det mer sannsynlig at du nyter utsikten alene, merkelig få i grunnen som tar turen hit.
Fra Selstalie og til toppen er det 8,5km og jeg brukte nøyaktig 5 timer inkludert pauser.
Turen ned til Rjukan gikk unna på vel 6 timer.