Ystenesegga og Ystenestinden (18.09.2016)

I dag startet turen rett fra dørstokken på småbruket til Kristian på Ytre Standal. Vi begynte på fin sti gjennom skogen på nordsida av dalen. Vi hadde håpt å kunne følge denne et stykke lengre vest enn punkt 619 på Ystenesegga, ettersom vi visste at vi ville komme inn i tett skog og bratt terreng hvis vi tok opp mot ryggen for tidlig. Stien døde ut litt tidligere enn vi hadde håpt på og gikk over i mosegrodd ur. Da vi så ei åpning i skogen brøt vi oss derfror heller rett opp mot ryggen enn å fortsette å traversere i ura. Det var ikke smart. Terrenget var av typen der du må dra deg opp etter vegetasjonen, men verst av alt var mengden med flott. Jeg plukket av meg flott hele veien opp, men likevel ble det behov for en 30 minutters flottfjerningsseanse i Adams drakt da vi kom opp på ryggen. Jeg fjernet mellom 200-300, og de andre nesten like mange. På grensa til utrivelig, og ny personlig rekord i flottfangst. Vi så for øvrig fire av årsakene til mengden flott like under punkt 619 (området kan altså anbefales for hjortejakt).

Etter dette var det bare fryd og gammen. Det er lettgått vestover på Ystnesegga, og utsikten er formidabel med Ystenestinden, Holtanna og Mohns Topp midt i mot.

‹

›

Vi klatret 4 korte taulengder på eggen (det hadde holdt med 2 hvis vi hadde strukket lengdene). Enkel men fin opptaksbasert klatring i flotte omgivelser (mellom grad 3-4).

‹

›

Vi traverserte deretter inn på normalruta som går opp rennene fra sørøst og fulgta denne til topps på Ystenestinden (letteste vei i øvre del går i renna lengst vest). En del fin klyving og en kort, enkel taulengde opp til toppunktet, krydret med en heftig egg like før det siste klatreopptaket.

‹

›

Ned igjen valgte vi å la førstemann bli firt ned mens han plasserte et par sikringer som jeg rensket mens jeg klatret ned som sistemann. Dette var et greit alternativ til å rappellere akkurat her. Fulgte deretter renna ned til parkeringa i Ytre Standalen.