Altfor sen start på Balansekoden (09.10.2016)  

Etter turen på Ravneggen dagen før var vi litt treige å få i gang på morran. Jeg og Kjersti bestemte oss likevel for å holde oss til planen om å gjøre et forsøk på ruta Balansekoden i Eresfjord, selv om vi skjønte at vi var for sent ute til å kunne rekke alle taulengdene. Ruta har 15 taulengder på stort sett på 45-50 meter der cruxlengden, det såkalte "balansesvaet" er gradert til 7-.

Her kan det være verdt å nevne at selv om ruta er fullbolta, og det angivelig er nokså "tett mellom boltene", må man være forberedt på at det fort kan være 5-8 meter til neste bolt selv på noen av de litt hardere lengdene. En må med andre ord bare vennes seg til at siste mellomforankring forsvinner et stykke lengre under beina enn på det lokale cragget.

Da vi ankom Eresfjord klokka halv 12 var det fortsatt bare 4-5 grader og nokså surt. Vi kunne likevel ane at sola begynte å snike seg over fjelltoppene enkelte steder, og da vi ankom innsteget etter ca 20 minutters gange steikte sola på svaene. Her var det bare å legge igjen stilongsen og dunjakka, rulle opp leggene og ermene på ulltrøya og forberede seg på nok en sommerlig oktoberdag!

Vi gikk de to første lengdene løpende. Dette har vi tidligere bare prøvd på enkel klyving, og selv om det fungerte fint, satte vi stand før tredje lengde.

Resten av turen gikk vi annenhver lengde, med unntak av at Kjersti byttet til seg traversen i 6. taulengde mot at jeg skulle gå den første (5+)-lengden. Traversen går tilnærmet vannrett i veggen i 25 meter, og var, som den angivelig ofte er, klissvåt og sleip. Kjersti kom seg likevel greit gjennom, mens jeg karret meg nokså uelegant etter.

De neste to (5+)-lengdene ble dagens høydepunkt med artig og litt brattere klatring, og spesielt den 8. lengden som Kjersti ledet var skikkelig fin. Med unntak av at jeg brakk av et utspring på ca 40 cm lengde og 10 cm diameter like før stand på den 7. lengden (som jeg ble nødt til å slippe ned svaene da det ikke var noe plass å legge det fra seg), hadde vi fin flyt og ingen problemer. Tida strakk imidlertid ikke til, og vi snudde derfor og rappellerte ned igjen da vi kom til rapellfestet på den store hylla midt i den 9. lengden.

Oppsummert ble det likevel en knalldag, og vi skal garantert tilbake for å prøve å få gått hele ruta.