Skagastølsryggen - Nørdre til Storen (23.07.2011)

SKAGASTØLSRYGGEN

Denne turen ble planlagt allerede i april sammen med min gode turvenn Pål Hadler som i flere år har hatt Storen som mål. Jeg gikk Skagastølsryggen fra Nørdre til Vetle i fjor sommer med Tshering, men vi var da ikke oppe på Storen fordi vi valgte å fortsette til Sentraltind og Styggedalstindene. Turen over Skagastølsryggen var så spennende og flott at jeg hadde lyst til å ta den en gang til, og denne gangen om Storen der jeg har vært en gang før, men i dårlig vær uten utsikt. Det ultimate håpet denne gangen var godt vær på hele turen og utsikt fra Storen som avslutning. Slik gikk det dessverre ikke! Vi hentet guiden vår Tshering fra Jostedalen Breførarlag (JBL) i Jostedalen fredag ettermiddag og kjørte til Turtagrø til en god middag og planlegging av neste dags tur. Kvelden ble for oss alle preget av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. Værmeldingene for Turtagrø på Yr.no for lørdagen var fortsatt fine med meldt sol og lettskyet vær fra kl 10 og utover mesteparten av dagen! Start like etter kl 05 fra Turtagrø i gråvær, lett regn og med dagens mål innhyllet i skyer og tåke. Fulgte vanlig sti til Tindeklubbhytten der vi var fremme kl 0635. Fortsatte opp skråningen mot NØ til 1584-vannet sør for Kolnosi og så rett opp til en hylle på NV siden av og like under toppen på Nørdre Skagastølstind hvor vi hadde første matpause. Rundet bratt og til og begynne med noe eksponert opp mot selve toppen på

NØRDRE SKAGASTØLSTINDEN
Oppe på toppen kl. 10. Oppholdsvær, men grått og begrenset sikt. Vi var likevel veldig godt fornøyd med at selve turen nå var i gang, og gledet oss til fortsettelsen! GPS 6816017 0439573.

Fra Nørdre gikk det 50-60 m nedover på den luftige, men brede ryggen bort mot Nebbet. Så var det ca. 100 hm oppover igjen til

SKAGASTØLSNEBBET

Turen fortsatte ned i V-skaret. Det var bratt, men helt greitt å komme seg ned uten sikring. Så begynte klatringen. Fjellet var vått og sleipt etter regn og tåke, og slik skulle det bli resten av turen også. Tshering gikk først. Fra midt i skaret opp et glatt sva mot venstre. Han satte mellomforankring i en gammel, rusten bolt. Pål fulgte på, og jeg var sist. Jeg hadde betydelige problemer med å komme meg opp første stykket fra V-skaret pga glatt fjell, og måtte bruke mellomforankringen til hjelp for å få dradd meg opp. Så var det bratt, men relativt greit videre opp diederet og derfra mot høyre og opp til Berges stol. Flere andre klatrelag kom etterhvert til. Også de syntes å ha problemer opp det først stykket fra V-skaret. Vi traff det siste av lagene om kvelden på Turtagrø, og de hadde valgt å snu på tidsbruken til lagene foran dem! Vi fortsatte til

MIDTRE SKAGASTØLSTINDEN
Oppe på toppen kl 13. Været var nå blitt dårligere med skyer og tåke og veldig begrenset sikt slik det fremgår av bildene. GPS 6815446 0439739.

Fortsatte i gråvær og tåke videre mot Halls hammer. Spennende klatring på smale og bratte passasjer!

Vi var fremme ved Halls hammer like etter kl 14, og gikk mot Styggedalsiden og Patchells sva. Her hang det som før tau (nå to) i et gammelt feste, og vi svingte oss greit over svaet. Opp fra sørsiden av svaet var det vanskeligere, og vi måtte ha litt hjelp av tauet for å komme opp det glatte fjellet.

VETLE SKAGASTØLSTINDEN
Fulgte ryggen videre til Vetle der vi var oppe kl 1505. GPS 6815038 0440009. Fortsatt tåke og dårlig sikt. Matpause. Tshering rekognoserte rundt toppen med tanke på om vi skulle rappellere ned mot Mohns skar eller gå rundt.

Vi bestemte oss for å rappellere, og brukte et ferdig rappellfeste på NV siden av toppen og to 60 m tau. Tshering gikk ned først, deretter Pål og til slutt jeg. Rappelleringen gikk fint for oss alle, men tauet satt bom fast da vi skulle dra det ned. Til tross for diverse Tarzan-hopp og sprett og samlet drakraft fra oss alle lot det seg ikke løsne. Tauet måtte vi ha med ned fra Storen, og det endte med at Tshering måtte klatre opp igjen på tauet helt opp til Vetle der det hadde kilt seg. Den opprinnelige lille karabinkroken i festet ble nå skiftet ut med en større, og da Tshering var vel nede igjen fikk vi også tauet ganske greit ned. En av guidene på Turtagrø fortalte oss senere at denne rappellen med fordel kunne deles opp i to da det var grei standplass ca 30 m ned fra Vetle. Det gikk med en ekstra time til denne øvelsen, og samtidig satte det inn med kraftig regnvær.

STORE SKAGASTØLSTIND
Da vi omsider var klar til å fortsette turen gikk vi ned i Mohns skar og deretter opp nordryggen mot Storen. Stort sett grei klatreklyving grad 2-3 med enkelte vanskelige passasjer over glatte og eksponerte sva. Slingsbys fortopp kom til syne, og kort tid etter denne var vi oppe på selve Storen. Været var nå ganske så ufyselig med kraftig vind og regn på grensen til snø i luften. Utsikten ble deretter, denne gang som sist. Lurer på hvor mange dager med klart vær det egentlig er på Storen? Nabotoppen Fannaråken er visstnok innhyllet i tåke mer enn 300 dager i året! Uansett - opp på den lille varden kom vi like over kl 18. GPS 6814712 0439877.

Været innbød ikke akkurat til noe langvarig opphold på Norges 3. høyeste fjell, så vi kom oss videre ned til det mest benyttete rappellfestet ned mot Hjørnet. Dette stedet er trangt og eksponert, og idag var det dessuten også vått og sleip så det holdt. Både Pål og jeg opplevde en slags uvirkelighetsfølelse der vi sto på kanten av stupet i tåke og regn ved rappelfestet! Vi fikk satt standplass, sikret og Tshering rappellerte ned vel 50 m med Pål etter og meg til slutt. Alt gikk fint, og vi fortsatte ned grusrennene hvor vi løste ut flere mindre småstein. Ned mot svaenet traff vi på to unge menn som hadde vært på toppen, og var litt usikre på beste veivalg ned til Bandet. De slo følge med oss videre. Nede ved Svaene var det glatt og sleipt, og det ble ny rappellering over det verste området. Nå var været begynt å bli bedre, og vi fikk utsikt mot Midtmaradalen med Midtmaradalsryggen, Søre Dyrhaugstinden, Mannen og Kjerringi

Vi holdt ganske mye mot venstre (øst) på siste del av svaene før vi endelig kunne krysse vestover mot Hytta på Bandet der vi var nede kl 2120. Etter en kort matpause var det bare å gi seg i vei tilbake mot Turtagrø. Lyset holdt til vi var nede ved Tindeklubbhytten. Like etter denne så vi en flokk med 15-16 reinsdyr på en slette mot vest - et meget trolsk og imponerende syn av så store dyr tildels med svære horn i skumringen. Nede på Turtagrø et kvarter over midnatt. Vi hadde varslet sen hjemkomst og fikk kald pils og herlig middag og dessert når vi hadde skiftet. Flott service, Turtagrø!!