GPS-tur til Skarddalstinden (30.09.2011)

DAG 2 FRA OLAVSBU - SKARDDALSTINDEN

Etter hyggelig selskap av JohnTiger (John Bårdset) og Harex (Harald Johansen) torsdagen var jeg helt alene på Olavsbu dette døgnet. Snekkerne manglet materialer og var reist ned igjen. Nydelig vær om kvelden med fantastisk stjernehimmel gjorde at jeg gikk til køys med store forventninger for fredagens tur. Skuffelsen var derfor stor da jeg våknet opp til en fullstendig grå morgen med lett regn, tåke og sikt på knappe 50 m slik at jeg såvidt kunne se fra øvre til nedre hytte på Olavsbu. Ikke særlig fristende turvær akkurat. Men med kart på GPS-en og optimistisk grunnholdning er det meste mulig. Kl 1010 ga jeg meg derfor trøstig i vei ca. 1.5 km langs stien mot Leirvassbu hvor jeg tok av til høyre på GPS 0461716 6816436 sør på Rauddalsbandet på høyde ca 1470 moh. Så ble det en merkelig vandring i tåken i retning mot toppen. Utrolig hvordan landskapet forandres i tåke. Små fjellknauser fortoner seg som svære fjell, og jeg ble flere ganger forledet til å gå i unødvendige omveier rundt småknauser som egentlig var helt greie å gå over. Av en eller annen grunn tullet jeg meg helt opp på 1764 toppen i tåken og gikk litt i feil retning der oppe før jeg oppdaget det. Så var det å snu om 180 grader, men da kom jeg ned en bratt fjellside og en liten brerest. I tåken ble jeg nå ledet ut på SØ siden av eggen mot Skardalstinden. Her gikk det omsider i rett retning, men det var ikke spesielt lett å gå i den bratte og glatte fjellsiden hvor det også lå litt snø. Det positive var at jeg flere ganger hadde nærkontakt med et par fjellryper. Omsider kom jeg meg helt opp på SØ-eggen, og da gikk alt mye bedre. Oppe på toppen etter vel 3 timer kl 1335. GPS 0463841 6817457. Været var nå begynt å bli bedre. Tåken var fortsatt dominerende, men innimellom klarnet det opp slik at det ble utsikt mot Austre Rauddalstinden, Langvatnet, Langvasshøe og Visbreatinden i nord. Utsikten var spesielt flott ned mot den oppsprukne breen mot øst og Skarddalseggje.

Det var varmt og fint, og jeg slappet av, spiste matpakken og koste meg i nærmere en time mens jeg ventet på full oppklarning som imidlertid aldri kom. Sikten var likevel blitt mye bedre slik at jeg kunne ta en mye mer direkte og bedre rute tilbake til T-stien mot Olavsbu der jeg var tilbake omtrent kl 17 til en fortsatt tom, men godt oppvarmet hytte.