Stårheimsdalen (22.09.2014)

Tur med Hege som skulle endelig komplettere sin Eid-liste. Vi startet relativt seint på ettermiddagen og var forberedt på at det ville bli bruk for hodelykter underveis.

Kjørte opp på vestsida av Stårheimselva så langt veien går. Parkeringsplass på enden ved ca 300 moh. Fulgte en god sti inn til Ytre Fannstøylen. Her skal det i følge kartet gå en umerket sti videre opp mot skaret mot Løysingvatna. Denne var iallefall ikke god å finne! Gikk over myrområdet nedom støylen og fortsatte på vestsida av elva oppover et stykke. Endel kratt og skog, men overkommelig. Passerte over elva lenger oppe og omsider kom vi inn på den mer tydelige råsa som kommer fra Indre Fannstøylen. Herfra var det god sti helt opp i til hytta ved det sørligste Løysingvatnet.

Vi tok opp høyde litt nord for hytta og derfra opp på Løysingvasseggene som var en 50 metring som jeg ønsket å ta med. Vi gikk mot toppunktet på gps, noe som sikkert var lurt da det kan være vanskelig å skjønne hvilken "haug" som er høyest selv om høyden har en varde. Her var nydelig utsikt vestover og et fantastisk lys.

Siden mørket kommer fort og vi ønsket å komme oss på Trongedalsnipa før den tid, så var det bare å økte på videre. Vi gikk ned mot Løysingvatna i retning brua. Vi passerte høyden mellom vatna på sørsida. Deretter i skaret mellom Trongedalsøra og Trongedalsnipa. Lettgått og fint opp ryggen. Vi nådde såvidt toppen før mørket kom inn for fullt. Dette øyeblikket ble selvfølgelig foreviget med kamera siden dette var Hege sin siste pf 100 topp i Eid kommune ;) Gratulerer !!

Heller ikke her ble det brukt noe tid til pause siden det var greit å nytte siste rest av skumringslyset til å komme seg nedover et stykke. Nå hadde vi tre valg for returen. Opprinnelig så ønsket jeg å gå ryggen sørover via Kvituregga mot Indre Fannstøylen hvor jeg tidligere har gått på ski. Nå skimtet jeg at denne ryggen var litt mer småkupert enn først antatt. Andre muligheten var å gå ryggen sørvestover i retning stien sør for skaret igjen. Dette burde gå helt fint, men det blir fort litt tidkrevende når man kommer lengre ned i vegetasjonen. Vi valgte heller siste alternativet og det var å følge gps-sporet vårt tilbake samme vei som vi kom og videre mot demninga. Valget var nok lurt og jeg tror egentlig vi sparte tid på det selv om det var en liten omvei. Hodelyktene ble tatt i bruk da vi nådde brua mellom de to vatna.

Vi fulgte den tydelige stien helt til Indre Fannstøylen. Heretter forsvant tråkket for oss etter en stund når vi kom ned i de myrlendte partiene som det er mye av! Da var det bare å sette kursen mot gps sporet vårt igjen, og VIPS så var vi inne på Stien fra Ytre Fannstøylen igjen. Vi tråkket oss friskt ut igjen mot parkeringen og konkluderte raskt med at kaffen som var medbrakt for anledningen heller fikk være ettersom klokken snart var 22.00.. Alt i alt en nydelig høstlig kveldstur i et fantastisk flott lys og sesongens første hodelykttur :-)