Toreveir på Lotsbergnibba (28.05.2016)

Jeg visste det var meldt torevær i dag men hadde virkelig behov for en liten økt etter jobb. Jeg så at himmelen ganske raskt var blitt mørkere og så at uværet var på vei da jeg startet hjemmefra. Jeg tenkte allikevel at jeg skulle nå toppen før det brakte løst. Da jeg var på ca 550 moh hørte jeg det første drønnet. I og med at jeg ikke så antydning til noe lysglimt ennå valgte jeg å fortsette i den tro at jeg ville nå toppen før den tid

Jeg hadde god fart oppover og så ikke på klokka da jeg ankom toppen. Regner med at tiden i dag faktisk kunne være i nærheten av en pers. Ca 2 meter fra varden så jeg plutselig et lysglimt som feide over hodet og det kjentes som at det var noe som kjapt strøk meg over håret i en varm gufs. Samtidig kjentes det ut som om den for tiden korte hårmanken min løftet seg noen cm! Jeg kastet meg bakom en liten knaus og kort tid etter buldret det rundt meg. Nå var det faktisk ikke så veldig kjekt lenger og jeg var ikke høy i hatten... Fornuftig (?) som jeg er lå jeg der et minutt eller så før jeg kastet meg fram mot varden og fikk tak i boka.....! Deretter fikk jeg, igjen bak den lille steinknausen, skrevet meg inn med kun fornavn (som jeg aldri gjør) og slengt boka tilbake igjen inn i varden. Jeg la deretter på sprang ned i fjellsiden slik at jeg holdt meg unna høydedragene. 5 minutter før Lotsbergstøylen kjente jeg en meget tung regndråpe på panna og deretter åpnet himmelens sluser seg og jeg fikk meg en god og varm dusj før jeg endelig sto på tunet en liten time etter jeg startet.

Jeg har grunn til å tro at ved nesten torevær, vil fornuften regjere!