Kvitegga ...nesten (05.06.2016)

Bilder kommer !

Idag var det Geir Arne som kunne velge tur og i et samstemt fellesskap landet vi på Kvitegga som er kommunetopp i Ørsta og faktisk den toppen hvor jeg i påska 2005 besøkte sammen med Ove og flere andre og som var begynnelsen på forholdet vårt , tenk det :-)

Vi hadde hatt en lng ig koselig kveld i går med god mat og drikke og hadde derfor ikke noen alpin start i dag. Vi var pakket og klar til å gå fra hovedveien i Nibbedalen rundt kl 10.30. Det var skibæring etter rødmerket og tydelig sti oppover Tryggestadbakkene som fører opp til Snødalen. Stien var grei å følge, men gikk tidvis gjennom ganske så tett småbjørkeskog så med ski og skisko på sekken hadde det vært greit om den hadde vært bedre ryddet.

Det gikk likevel ganske så radig oppover til Snødalen hvor vikunne ta på oss skia på ca 770 moh. Vi satte derfor igjen jiggeskoa her. Herfra var det greit og lett å gå opp til skaret mellom Blåfjellet 1274 og Kvanngrønibba. Vi så at det var noen sprekker og glepper i den sørlige delen av denne bratte kneika og begynte derfor i den norlige enden og skrådde oss bratt oppover i for å komme i overkant av sprekkene. Da det endelig var begynt å flate noe ut, kom vi til en ikke så hyggelig sprekk på ca 1,5 meters bredde som var minst 5-6 meter dyp av det Geir Arne kunne se. Vi forsøkte oss både til den ene og andre kanten men måtte til slutt se oss nødt til å fjerne fellene og deretter gli kontrollert ned igjen til skaret. Underlaget var for så vidt greit men det øverste laget av den snøen var våt og løsnet lett og var ikke helt optimalt! Vi bestemte oss for å sette igjen skia og rusle bort til toppen på Blåfjellet og ta oss en god pause der. Fra Blåfjellet fikk vi en bedre oversikt over den bratte kneika og vi kunne se at det helt sikkert var greit å omgå denne sprekken ved å holde mer ut på den norlige delen av ryggen... Jeg var egentlig klar for å gjøre et nytt forsøk! Evt med å gå til fots opp denne kneika. Vi hadde imidlertid brukt en del ekstra tid på denne fadesen og i og med at Geir Arne skulle kjøre til Sjoa etter turen og ikke ønsket å bli altfor sen siden han skulle på jobb morgenen etterpå så ble vi med tungt hjerte! enige om å å abbryte turen her og heller sette pris på en ellers så fantastisk flott tur i nydelig vær.

Skikjøringen ned igjen til hvor vi satte igjen joggeskoa gikk som en drøm og hadde kun et par små partier med nevneverdig lugging. Fotturen ned til bilen gikk også meget greit. Vel nede igjen fikk Geir Arne ringt tilbake på et ubesvart anrop han hadde fått da vi var oppe i skaret. Han fikk da beskjed om at han ikke behøvde komme på jobb i morgen! Hadde vi visst det, hadde vi nok fortsatt mot toppen som kun lå et par km og 250 høydemeter unna der vi snudde.... Men, vi var tross alt meget godt fornøyd med denne terningkast seks turen som måtte se seg degradert til en sterk femmer grunnet mislykket toppstøt!

Tusen takk til kjekt turfølge til Geir Arne! Vi tar igjen toppen en annen gang !