Rundtur i skodda i Valldal (19.07.2012)

God rundtur i meget lite sikt, desverre, i et så flott område.. Det var allikevel en fin tur, med morsom vandring over flotte egger. Startet ved Jämtegården og fulgte ei rås opp til jämtesætra. Derfra gikk det et tråkk oppover mot sørryggen opp på Ormula. Fulgte vestsida av Ormula og dreide opp mot skaret som ligger på 1200 meter mellom ormula norvest og Geitbottinden sørøst. Deretter gikk turen først på sistnevnte før vi gikk tilbake via skaret og videre mot Ormula nordvest og videre mot Ormula. Fra ORmula og videre på Seljebottinden sør var det flott å gå langs egga. Vi antar at utsikten sikkert er nydelig i bra sikt;)

Nå skal sies at det meste av turen foregikk pr GPS klokke til undertegnede.
Fra Ormula skulle vi følge nordegga videre for å komme oss ned i skaret før vi skulle gå sørryggen opp på Geitbottinden. Her tok vi ikke ut noen ny kurs fordi vi trodde vi hadde retninga. Etter 170 høydemeter ned, kunne vi plutselig skimte Gullakoppen ned under skodda... Så feil kan man plutselig gå, derfor bar det opp igjen på Ormula før vi peiler oss inn på rett rygg.. Jaja, ekstra høydemeter er ikke å forrakte.

Turen videre gikk altså opp sørryggen til Seljebottinden og egga videre mot Firskorne og Valldalsheia. Lite sikt oppe på egga, gjorde til at vi valgte å runde Firskorne litt nedi sørsida. ellers var egga flott og ingen problemer. Fra vallldalsheia var det lett og kjapt ned til Gullakoppen.

Her var den opprinnelige planen at vi skulle skrå oss tilbake mot Jämtesætra for å følge råsa ned til bilen igjen. Det vi nå oppdaget, var at hele dette området, som tidligere på dagen hadde vært skjult av skodde, bestod av bratte og sleipe svad... Turen måtte da ta en ny vending! Valget var å gå opp på Ormula igjen, noe vi var enige om at egentlig var utelukket etter ca 2400 høydemeter, eller å finne en alternativ rute ned i Valldalen litt lenger nord. Vi valgte sistnevnte. Dette skulle ikke vise seg å være en enkel oppgave ettersom sikten fremdeles ikke var god, og vi ante lite om hvordan terrenget var, og om det var like mye svad. Vi hadde en meget interessant nedfart i en innmari ugjestmild bukkemark , men ned kom vi, og vel fornøyde var vi alle tre.

Med på turen kroknakkjen og Boven