Svartefjellet

Date:

23.09.2012

Dinara

Date:

19.09.2012

Maglić

Date:

18.09.2012

We chose the direct approach from north, a fairly short climb which was ideal to test out Lars' performance after his severe stomach bug from the day before. It was a long and scenic drive from Vusanje in Montenegro, via Serbia and into Bosnia. Eventually we found the small road from Tjentiste in Bosnia that winds 15 km up the hills to the trailhead of Maglic. This road is even doable by a normal car if you take it nicely, but don't forget to bring a spare tyre kit in case of puncture (a high risk that this will happen!). The trailhead is located at a small pass (elevation 1650m), and there was plenty of space to park our car. Read the rest of my trip report on Distantpeak.com , including GPS track and photos.

Weird GPS readings on the summit of Zla Kolata

Date:

17.09.2012

After a successful hike to Deravica in Kosovo, we spent the night at Lake Plav in Montenegro. Early in the morning we drove the short stretch to Vusanje, where we parked our car at an abandoned army barrack (elevation 1010 meters). It was cloudy weather and we were really not looking forward to yet another rainy hike. Even more worrying, Lars had got infected by a stomach bug and he felt like crap this morning. But it would take substantial more than that to stop us. Read the rest of my trip report on Distantpeak.com , including GPS track and photos.

Shooting and possibly land mines on Đeravica

Date:

16.09.2012

From Tetovo in Macedonia we drove across the border to Kosovo. At the border we had to buy an extra car insurance (30 Euro). This insurance is mandatory but we have no idea how much it covers, if anything at all, in case of accident or damage. Our rental car company had explicitly excluded this war-torn country from the rental agreement, so we were certainly aware of the risk. In case we were unlucky (accident or theft), we would probably be in deep shit. Hopefully the Kosovo car insurance would then pick up part of the bill. Driving around in Kosovo with Croatian plates should not pose any problems though, unlike cars with Serbian plates, which certainly would be vandalised after short time in Kosovo. Well across the border we stopped for a while in the lovely historic city of Prizren. There >>>

Mount Korab i ufyselig ver

Date:

14.09.2012

Etter en natt på en billig veikro utenfor Gostivar i Makedonia, kjørte vi sydover noen kilometer før vi tok av mot Mavrovo Lake. Vi kjørte langs bredden av denne innsjøen/demningen til vi kom til Mavrovo Anovi hvor veien fortsetter nedover et dalføre i ca 8 km før vi tok av til høyre på en grusvei som fører oppover til Strezimir border-police checkpoint. Vi var litt spente på om vaktene slapp oss igjennom, for dette området har helt siden konflikten i 2001 vært stengt i kortere og lengre perioder. Den makedonske siden av fjellet har derfor i teorien bare vært åpen en søndag i september da den årlige massemønstringen til Korab finner sted for å feire nasjonaldagen i Makedonia. Etter at politiet hadde gjort en grundig sjekk av passene våre, fikk vi heldigvis klarsignal til >>>

Huggorm på Musala

Date:

13.09.2012

I soloppgang fortsatte vi vår ferd med leiebil videre innover i Bulgaria. Vi snerret ringveien til Sofia så vidt, og GPS'en staket ut en rute sydover. Etter en stund fattet jeg mistanke om at GPS'en var i ferd med å ta oss til feil sted. Det viser seg nemlig at det er flere tettsteder i Bulgaria som heter Borovets/Borovec. Men heldigvis fant vi et greit alternativ østover uten å måtte kjøre tilbake, slik at feil-navigeringen ikke medførte mer enn 2-3 mil ekstra. Kanskje var denne omveien også et smartere alternativ, ettersom vi unngikk ringveien rundt Sofia som så ut til å være veldig trafikkert i morgen rushet. Vi ankom etterhvert skistedet Borovets og var svært lettet over å se at gondolen var i drift til tross for det svært beskjedne kundegrunnlaget. Det var nemlig ikke mange >>>

Midžor - 16 km vandring i expressfart

Date:

12.09.2012

© Lyngve Skrede Det ble en lang kjøretur fra Triglav i Slovenia til foten av Midzor i Serbia, hele 900 km, men for det meste på motorveier med fartsgrense på 130 km/t. Vi hadde et pitstop på et hotell i den stygge industribyen Slavonski Brod helt øst i Kroatia og fikk derfor fordelt den lange kjøreturen på to "halve" dager. I Slavonski Brod ble vi servert en gedigen porsjon av minst 10 forskjellige grillretter, det var nesten som å være i Argentina dette. Et par store øl gjorde også godt, før vi omsider sluknet etter en lang dag. Neste morgen fortsatte vi kjøringen på gode motorveier. Vi kom oss problemfritt over grensen til Serbia og fortsatte østover til Beograd og etterhvert sørover til Nis. Noen mil øst for Nis var det omsider slutt på motorveien. Men her skulle vi uansett av hovedveien >>>

Flatt batteri etter Triglav

Date:

11.09.2012

© Lyngve Skrede På kort varsel slengte Lars seg med på resten av Øst-Europa turneen min. Han hadde leid en hvit og litt eldre VW Polo i Pula (Kroatia), og plukket meg opp 3 timer senere ved Lake Bled i Slovenia. Sammen kjørte vi de resterende milene til Mojstrana og deretter innover i Vrata Valley. Vi betalte 3 Euro i parkeringsavgift ved Aljazev Dom (950 moh), pakket sekkene våre og satte avgårde mot Triglavski Dom denne ettermiddagen. Vi bestemte oss for Tominskov-ruta oppover, som visstnok er en brattere og litt mer eksponert rute enn Prag alternativet. Ruta viste seg å være en slags enkel "via-ferrata" og godt sikret med isenkram av nyere dato. Derfor gikk det meget problemfritt oppover. Vi kom etterhvert inn på Prag ruta høyere oppe, og derfra bar det i lettere terreng videre til Triglavski >>>

Kékes - til topps med rutebuss

Date:

07.09.2012

Det skulle vise seg veldig enkelt å ta dette som en dagstur fra Budapest. Det går nemlig 3 busser daglig (Volanbusz) fra Stadion busstasjon i Budapest og helt opp til Kekesteto Sanatorium, en strekning på ca 10 mil. Jeg tok bussen som gikk kl 09:15, betalte 1860 forinter (tilsvarende 48 norske kroner) i bilettluka, og var fremme i Kekesteto kl 11:15. Fra sanatoriet er det bare et par minutter å gå opp til høyeste punkt, som er markert med en stein i nasjonalflaggets farger. Absolutt høyeste punkt ligger vel og merke bak et gjerde, bare noen få meter unna. Men dette er nok en menneskeskapt høyde, en begrodd bunkers eller et slags betongfundament for den gamle antennen som engang har stått der. Jeg tok også heisen opp i tårnet/senderen på toppen, noe som kostet 480 forinter. Mye bedre >>>