På tur til Fjellsjøkampen (07.10.2016)

I dag var det aller siste hverdag i høstferien min, og pappa tok med meg og broren min på tur for å gå opp på Akershus høyeste fjell, Fjellsjøkampen.

Jeg gledet meg litt til å komme opp dit, men grudde meg til å kjøre bil for jeg blir så lett bilsjuk. Men det gikk ganske bra. Det gikk ganske fort fra Skedsmokorset og opp til der vi skulle parkere ved Hurdalen. Og så fikk jeg med noen boller, så da var det fint.

Pappa sa ikke noe om at det var så bratt og langt å gå, så jeg ble litt sliten oppover. Og så måtte jeg passe på en hund vi hadde lånt med oss også som heter Tinka.

Det er ganske slitsomt, men jeg bet tennene sammen og karret meg oppover. Jeg visste jo at det skulle bli både pølser og Kvikk Lunsj på toppen.

Vi tok noen pauser på vei oppover, så da ble det ikke så ille som jeg trodde når jeg så bakkene. Og når vi begynte å nærme oss toppen så stoppet vi på noen steder med veldig fin utsikt. Da spurte pappa om ikke den flotte utsikten var verdt sliten, men jeg vet ikke helt jeg altså. Det var veldig slitsomt.

Vi møtte ikke noen på vei oppover, men oppe på toppen var det noen flere barn som akkurat hadde vært oppe i tårnet når vi kom. Opp dit måtte vi også, det så veldig spennende ut. Pappa var litt skeptisk, men det er han alltid når det er noe som er høyere enn en kjøkkenstol.

Oppe på toppen av tårnet var det jammen flott utsikt. Vi så kjempelangt i alle retninger og pappa pekte på Hitfjell som han hadde besøkt forrige uke. Det lå kjempelangt unna, til og med litt lenger enn Lillehammer.

Vi kunne ikke se helt hjem da, for det var ett fjell i veien, men vi så flyene som landet og tok av fra Gardermoen. Det var ikke så morsomt å se på, men pappa syntes det var stas. Når vi kjørte hjem spurte han til og med om vi skulle kjøre innom Gardermoen og se på fly, men det gadd jeg ikke altså.

Etter at vi hadde stått og sett på utsikten en liten stund (veldig lenge egentlig) så gikk vi ned og satte oss litt i le for vinden. Nå var vi utrolig sultene så pappa sa han skulle lage litt mat til oss på Primusen, men det gikk tregt altså. Jeg trodde jeg skulle sulte ihjel før jeg fikk den første pølsa i hånda, men den var så god at det nesten var verdt å vente på.

Vi fikk en Kvikk Lunsj til dessert, og det var ganske godt. Men jeg spiste tre pølser så jeg orket ikke hele sjokoladen. Den tok pappa i verdens kjappeste jafs, brått borte.

Så var det å finne Geocachen da, alltid må vi gå rundt og lete etter etter små bokser når vi er ett sted. Nå tullet GPS'en litt med oss, så vi gikk og ruslet rundt i en evighet før jeg klarte å finne den.

Litt liten boks, men det var da mye rart i den likevel. Det lå en smokk oppi den, og det var litt ekkelt, men ellers så var det flere kule ting i den.

Så var det bare å pakke sekkene våre og gjøre oss klare for å gå nedover til bilen igjen. Nedoverturen gikk fint, det var ikke så tungt. Men mange røtter å snuble i, så her var det om å gjøre å holde øye med hvor man gikk.

Det var en fin tur, men med det jeg har lært i dag om å gå på fjelltur er jeg veldig usikker på om jeg vil være med til Glittertind neste år.