Heksete & Austre Hestbrepiggen (26.06.1999)  

Jeg planla en skikkelig langtur denne dagen. Alle Hestbreapiggan til fots, og med i turfølget var Hans Petter og Nils Brede. De var høyst motiverte for en vandring over 2000 meter store deler av dagen. Men så var det dette været da…

Ofte hadde værvarslet stemt rimelig greit, men det er kanskje ikke så rart når jeg som regel prøvde å reise på sikre høytrykksdager. Denne dagen her var det meldt inn et lavtrykk fra sør utpå kveldingen, med finvær mesteparten av dagen, ihvertfall i nordlige fjelltrakter i sør-Norge. For Hestbrepiggan sin del så det lovende ut. Vi skulle nok rekke over det meste før gråværet var over oss, men den gang ei.

Da vi la i vei fra Netosætre på morgenen, skinte sola fra en lettskyet, blå himmel. Bare et par timer senere da vi var i Geitåholet hadde det for alvor begynt å tetne til i sørøst. Hm, dette så ikke bra ut… Kunne det være mulig? Var skysystemet fra lavtrykket her allerede? Det var det!

I løpet av et par timer til, da vi var kommet oss til Austre Hestbreapiggen (2132), var det bare å dra på luer og hansker, og så gjøre vendereis. I sør og sørøst lå nå Jotunheimen innhyllet i nedbør og lave skyer, og vinden økte på der vi var. Ingen vits å tenke på å fortsette engang. Og det var bra vi snudde der vi gjorde, for returen ned til Netosætre foregikk i regn og motvind, og etterhvert ble Hestbreapiggan bak oss borte i tåka.

Det var det for i dag. Vi hadde en fin tur oppover ihvertfall, og fikk testet motbakken fra Netosætre. Men her måtte det bli revansj, og det veldig snart. Og lenge gikk det ikke før Hans Petter og jeg var tilbake… Bare en måned senere fikk vi full klaff og hadde det årets flotteste fjelltur!