Vetle & Store Midtmaradalstinden fra Vetti (13.07.2003)  

At dette skulle bli en krevende tur var vi forberedt på. Som dagsturprosjekt er toppen en av de mer utilgjengelige. Med start fra Vetti blir det mange høydemeter, og i tillegg er det en drøy mil å gå i avstand. Fra Hjelle til Vetti syklet vi, og det anbefales. Skal si det var utrolig godt å ha syklene stående på Vetti når knær og bein verket på vei ned igjen.

Vi startet fra Vetti kl 0640 og gikk stien mot Vettisfossen en bit, før vi gikk over Utla på hengebro. Stien opp mot hytta i Stølsmaradalen er meget bratt og oppover er det av og til vanskelig å se hvor den går. Det er tydelig at den ikke er av de mest trafikkerte, da den nesten var gjenngrodd noen steder. Været skulle bli strålende etterhvert, men foreløpig var det overskyet, og takk og pris for det. Det var allerede ganske varmt og svetten silte i stigningen her, og hva hvis sola hadde stekt i tillegg?

Framme ved hytta i Stølsmaradalen ble vi meget positivt overrasket over hvor flott denne hytta ligger til. Fra hytta gikk vi litt videre på stien mot Snørestødet til vi var på ca 1100 meters høyde. Vi hadde lest at man ikke skulle ta av stien mot Midtmaradalsryggen for tidlig pga tett kratt, så det ble veldig lett terreng mot Midtmaradalsryggen når vi gikk så høyt før vi tok av. Nå avanserte vi raskt mot høyde 1749 hvor vi nøt utsikten til ville Hurrung-tinder. Her ble vi nesten litt bekymret når vi så på ryggen opp mot toppen på 1958 moh. Den virket bratt, men skulle ikke by på problemer allikevel. Lett klyving oppover, men et par ganger måtte vi gå litt til venstre for selve ryggen pga av store blokker som sperret den direkte veien. Vel oppe, var det plutselig veldig kort igjen til vesle og store Midtmaradalstind.

Opp mot vesle Midtmaradalstind (2017 m) var det grei klyving. Småbratt noen steder, men mange valgmuligheter oppover. Det var godt å nå dagens første 2000-meter etter å ha slitt i timesvis fra dype Utladalen. Nå var det ikke mange metrene igjen til store Midtmaradalstind (2056 m), men vi hadde lest at en direkte passasje av eggen mot denne kunne føles luftig og at man istedet kunne slippe seg litt ned i vestsiden for så å komme opp på ryggen igjen nærmere store. Vi prøvde nå allikevel å følge eggen direkte, og at den kan føles luftig stemte ihvertfall i starten like etter nedstigningen fra vesle Midtmaradalstind. Her var det store steinblokker som ga lite fotfeste og tak, så det ble litt mer spennende enn vi hadde forventet. Eggen videre var luftig men grei opp mot store. 8 timer etter start fra Vetti, satt vi endelig på store Midtmaradalstind og nøt utsikten til alle kanter i stekende sol og (nesten) skyfri himmel. Her er det panoramautsikt til Storen, Skagastølstinder, Sentraltind, Styggedalstind og Jervvasstind. Det var absolutt verdt slitet!

Men ned igjen måtte vi jo. Vi skulle begge på jobb i Oslo dagen etterpå, og klokka var allerede blitt 16, så vi ante allerede at det ble sent før vi var hjemme. Heldigvis lå det igjen noen store snøfonner som var en fryd å gå på ned igjen, og særlig var fonna som ligger sør for høyde 1749 lang og behagelig. Etter å ha kjempet oss ned bratta mot Utla og slitt oss opp bakken til Vetti igjen, kunne vi trille ned til bilen på Hjelle 14 timer etter vi startet.