Liten topp med stor opplevelse :) (03.05.2015)  

Tamnesvola, mulig den lettest tilgjengelige toppen på Røros samlelista. Sånn tidsmessig er turen opp og ned igjen gjort på i underkant av en time kanskje.. om det hadde vært målet!
Tamnes er ei "halvøy" ca tre mil fra Røros mot Brekken. En liten perle de aller fleste nok bare kjører forbi. Kanskje helt greit for de som bor på denne halvøya og dyrelivet der også.
Jeg hadde sett meg ut et par topper på denne strekningen mellom Røros og Brekken, men endte opp med å bruke hele dagen på turen opp og ned på denne lette tilgjengelige toppen Tamnesvola og i området rundom der.

Sola varmet alt fra morgenen av..vel, sånn etter ni ihvertfall. Er jo litt vesentlig det å komme seg avgårde forholdsvis tidlig så snøen enda er litt fast etter nattens kjøligere temperatur og bærer en ivrig vårskiturgåer bedre. Ler, jeg hold på å gå skikkelig på tryne i en liten helling, det ble bråstopp i det skiene skar igjennom øverste snølaget og skiene banet seg eget spor nedover mot fast grunn..heldigvis så var det ikke mulig å komme opp i så høy hastighet i forkant så jeg beholdt "verdigheten" og ble stående oppreist, fryktet mest å skulle knekke en ski eller no egentlig. Men stedvis dårlig skiføre og viten om kun å ha en type skismøring..Lilla, ble fort glemt da jeg fikk oppleve det rike dyrelivet rundt meg. Først dukket det opp et tranepar, staselige høyreiste og stolte i rart gangelag på tynne ben.

Så ble vi plutselig oppmerksomme på hverandre Mikkel Rev og jeg, et lite øyeblikk i nysgjerrighet fra revens side fikk jeg fotografert møte vårt, så gøy tenkte jeg :)

Jeg hadde fått et tips om at det kanskje ville være mulig å møte på noen rein i området her også. Men lite visste jeg da hva turen ville gi av opplevelser videre. Orreleik, tiur, rådyr.. det yret av liv i naturen rundt meg, noen ganger kunne jeg stille stå å observere, andre ganger ble de skremt avgårde når jeg plutselig kom for nær på de. Litt høyere opp der hvor den krokbøyde bjørkeskogen blir ganske glissen i tregrensehøyde var det mest deilig sol og utsikt som ruvet. Stillheten også, så deilig stille....

Litt kald vind kjentes de gangene skyene stjal sola, men det var ikke så lange stunder av gangen. Nesten på toppen stopper jeg opp litt for å ta innover meg den fine utsikten, nyte stillheten og ta en siste pust i bakka før toppen.. jeg ser bevegelse der bak meg i mellom bjørketrærne.. først et par stykker og så en helg gjeng av reinsdyr! Wow!! For et syn.. så målrettet mot toppen de også, der sola stedvis hadde slukt snøen og dyra tydeligvis visste de ville finne noe å spise.

Tror ikke de hadde oppdaget meg enda og jeg tenkte med ett, hva skjer når de gjør? Tankene om å skulle bli trampet ned av mange hundre reinsdyr..haha, PingleVenke slo til igjen, jeg hastet meg opp på toppen i håp om å finne et tre å stå sammen med. Men det var ikke mange å velge imellom der. Egentlig så viste jeg vel også at det ikke var "sÅ" farlig dette, men følte det veldig greit da jeg fant en litt stor stein å stå på, en stav hadde jeg også tilgjengelig for sikkerhetsskyld. Nå kom de rett mot meg, om de hadde sett meg eller ei vet jeg ikke, men de gjorde hverfall ikke noe ut av det. Og ville de gjort noe var ikke steinen jeg sto på større enn et lite byks for disse dyra å fint komme seg over. Jeg sto der å dro inn alle sansene, de kom så stille og fredelig, kunne ikke høre de helt nært engang og nå sto jeg midt inniblandt hele flokken. Usikkerheten og PingleVenke var forduftet, nå var det bare en gledesfølelse av å få oppleve dette så nært.

Jeg våget meg ned fra min lille "store" stein og gikk iblandt de rundt der på toppen. Kom aldri helt innpå, de var for skye til det, men bare at jeg fikk lov å være så nær de, sammen med de uten at det påvirket for deres egen ro i flokken var en så vakker å fin opplevelse.
Det skal også nevnes at det var en flokk Reinsbukker ca 350 stk på driv mot sommerbeite.
En stor tur på liten topp, takk :D