Husdalsfjellet og Hiklettane, Lindås (12.07.2015)

Det er flere mulige adkomster til disse toppene. Etter å ha gjort litt forundersøkelser fant vi ut at det er vei helt opp til Molviksætra, nesten 300 moh. Astrid og jeg kjørte nordover på E39 og tok av mot høyre til Molvik/Molvikagrendi der vi tok opp en sidevei til venstre til Molvikadalen P-plass. Her er det lager for kraftlinjeutstyr og helikopterlandingsplass, men god plass til å parkere 5-6 biler. Noen hundre meter lenger fremme er veien sperret av løst grind. Veien er godt kjørbar et godt stykke til, men blir etterhvert veldig bratt og endrer karakter til traktor veg. Oppe ved Molviksætra som ligger idyllisk til oppe på en flate etter ca. 1 time. På veien traff vi lokalkjente folk som fortalte at det var eldgammel, sentvoksende furuskog (> 150 år og ren al) i Molvikadalen som var blitt tatt ut til tømmer i forbindelse med restaurering av Bryggen i Bergen.

Vi fortsatte på tydelig sti oppover i Molvikaskaret der vi traff en lokalkjent sauebonde som viste oss raskeste ruten opp til

Husdalsfjellet
Det litt sør for toppen av skaret går det en antydet sti opp en liten kløft mot vest (GPS 310930 6731290, 455 moh). Stien fører opp til nordryggen på fjellet, og det er bratt videre opp de første 80-100 hm. Her fant vi ingen sti, men kom oss rimelig greitt både opp og ned mellom og opp langs sva og bratte, gresskledde skråninger. Oppe på 600 moh flater terrenget ut og det er fint og lettgått videre mot toppen. Peakbook-koordinatene er plassert ved den nordligste toppen på 734 punktet på kartet. Her er det en liten og meget beskjeden steinvarde på GPS 310573 6730564.

Kunne dette virkelig være hovedtoppen på Husdalsfjellet? Noen hundre meter lenger sør fikk vi øye på en større varde, og fortsatte hit. På veien kom vi nær en rypemor med bittesmå unger. Hun forsøkte å avlede oss så godt hun kunne ved å delvis spille skadet, men for det meste løp/krøp hun foran oss på bakken for å lede oss vekk fra ungene! Snakk om morsinstinkt!
Varden lenger sør er en skikkelig varde med en våt turbok i en plasteske. Her hadde det ikke skrevet seg inn folk siden november 2014, men kassen var godt skjult inne i varden. GPS her 310426 6730269. Ut fra GPS var høyden lik på denne og den nordligste varden.

Da jeg kom hjem, sjekket og midlet jeg alle målingene på de to toppene. Resultatet var at sørtoppen med den største varden var marginalt høyere (10 cm) enn punktet lenger nord. Dette stemmer med det arntfla (Arnt Flatmo) skriver i sin rapport på westcoastpeaks.com i 2004 "the first high point you see (with a small cairn) is not the high point", uten at dette er nærmere begrunnet. Hvis Arnt Flatmo er enig foreslår jeg at vi flytter PB-koordinatene for Husdalsfjellet til den sørtoppen med varde og turbok. På toppen kom tåken sigende inn, men den forsvant heldigvis da vi kom litt lenger ned. På tur ned igjen traff vi to familier på vei til Husdalsfjellet langs samme rute som oss. De fortalte at relativt få besøkte den egentlige toppen på Husdalsfjellet. Lenger sør skal det stå en varde som er mer besøkt, muligens på 669-toppen.

Vel nede igjen i Molvikaskar satte Astrid kursen tilbake til bilen mens jeg fortsatte til

Hiklettane
Her var det antydet sauesti som var grei å følge opp til Hiklettane Vesttoppen. Varde på GPS 311339 6730850. Fortsatte ned et skar (35 hm) og opp på Hiklettane Østtoppen. Varde her også på GPS 311555 6730893. Igjen målte jeg samme høyde på vest- og østtoppen, noe som ble bekreftet ved nærmere undersøkelse og midling av høydedataene hjemme.

Arnt Flatmo besøkte begge toppene i 2004, og skriver i sin rapport at vest-toppen er den høyeste. Mine målinger viste at de har samme høyde. Ned igjen tok jeg noe greie snarveier før retur ned Molvikaskaret og Molvikadalen.