Høyeste i Malvik kommune - i en horribel vind! (07.10.2015)

Av alle turer jeg har hatt, kommer denne på andreplass hva vindstyrke angår! (Bare slått av turen til Smisetnebba i februar 2014)
Kjørte opp den avgiftsfrie (!) veien mot Baklifjellet, og merket noen røsk i bilen av vinden utenfor. Her et bilde mot toppen Fasesknippen, med "golfballen" på toppen, sett fra grusveien:

Undret meg på hvorfor p-lommene som var publisert på peakbook var så langt nede på veien, og kjørte opp til bommen - som var stengt, som forventet - og snudde i krysset like nedenfor, og fant en fin lomme å parkere i. (Herved publisert som øverste parkeringsmulighet.)

Vinden dro godt i dag også, og jeg er glad jeg slang alpinbrillene ned i sekken også, selv om dette var en svært kort og svært enkel tur, for jeg visste ikke hva som ventet. Ruslet så oppover veien mot toppen.

En voldsom kraftig vind
I det jeg kom over tregrensa, og begynte svingen til toppartiet, kjente jeg en rambukk i ryggen som skjøv meg oppover. Behagelig når man alt har på vindjakke og hette, men da jeg svingte litt mer, og vinden kom litt fra siden, ble brillene nesten revet av meg, og jeg måtte redde dem - og holde dem med den ene hånda. Dermed var bare en stav tilgjengelig til å holde balansen, og jeg vavret hit og dit i vindkastene, mens tårene fylte øynene og alt ble uklart.

Jeg reddet meg bak den digre radaren, og la fra meg stavene. Voldsom turbulens slo meg fra side til side, så jeg satte meg ned på stavene, så de ikke forsvant, og tok av sekken. Forsiktig, og som om jeg var inni en tørketrommel, der alt ble kastet rundt, skiftet jeg til alpinbriller, og festet så sekken grundig fast igjen. Nå var jeg klar!

Jeg krøklet meg oppom det høyeste punktet like bak radaren, men vågde ikke ta fram verken kamera eller gps - det kunne bli revet fra meg - og hadde mer enn nok med å holde meg på beina - med stavene som støtte. Dette var vind over all forventning, og jeg satte straks kursen for kommune-"toppen", for dette kom ikke til å bli noen walk-in-the-park. Det røsket og reiv noe aldeles forferdelig, inntil jeg kom i le av noen busker og en liten knatt. Her gikk en sti, og jeg skimtet en hytte bortpå fjellet. Jeg vågde å ta fram kameraet:

Stien gikk like bort til hytta, men var deretter ikke like entydig - ei heller merket lenger. Jeg fant meg en vei nedover etter hvert, og fikk øye på en tydelig stein ute på et platå på nordvestsia:

Her og der var tydelig spor etter mennesker, men som sagt; ingen entydig sti. Ute ved varden så jeg grensemerket, og tok bilde:

Samtidig sjekket jeg med gps-en. What! 80 meter mot nordøst? Det lå en liten knatt der borte, så jeg tok turen dit for sikkerhets skyld, men den virket lavere. Ved å granske gps-sporet i ettertid, ser jeg at alle målingene - unntatt en - er flere meter lavere, og den ene er brått 4-5 m høyere enn alle de andre. Det var gode forhold for mottak av signaler, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Dette var en relativt spiss klippe uten noen markering av noe slag, men den lå på Malvik-sida av kommunegrensa. Det var dette punktet jeg en gang hadde lastet ned fra peakbook. Nå er det samme punktet der hvor steinen ligger. Noen må ha oppdatert det. Vel, jeg har uansett vært på begge steder...

Returen ble lagt i le for vinden så langt råd var, og så fant jeg en sti som gikk mer i skogen tilbake til veien - hermed publisert som rute til Baklifjell.

Planen hadde vært å plukke med meg Fongen i dag eller i morgen også, før jeg reiste hjem, men med slik vind var det bare å glemme det.

Det går stier til hytta på Baklifjellet...