Sjutoppsturen på Sandsøya (+ 1 topp ekstra) (25.03.2016)  

Starttidspunkt	25.03.2016 10:32 (UTC+01:00)
Sluttidspunkt	25.03.2016 14:33 (UTC+01:00)
Totaltid	4t 00min
Bevegelsestid	4t 00min
Pausetid	0t 0min
Snittfart totalt	4,2km/t
Snittfart bevegelsestid	4,2km/t
Distanse	16,8km
Høydemeter	1392m

Da var dagen kommet for Sandsøyas signaturaktivitet: sjufjellsmarsjen. Vi var et lite kobbel som deltok i fjor med stort hell, og if it's not broken, dont't fix it og alt det der. Dermed reprise på oppskriften fra i fjor. Båt fra Bø med Sveinung som kaptein, og oppmøte ca kl 10 på Sandsøya for registrering og iverksettelse av denne marsjen som strekker seg halvannen mil og har sju topper på listen:

Nytt av året var egentlig peakbook sin fortjeneste. Et av de mest fascinerende scenariene man har på denne turen er når man kommer ned mot Dollsteinen. Den toppen er ikke en del av den offisielle turen, men den er derimot på PF100-listen til Sande, som jeg tilfeldigvis samler på, og dermed måtte jeg forsøke å få med meg entouraget mitt til å bli med opp dit. Dette ville åpenbart forkludre tiden, da det er en omvei, men det gikk bra. Og det var, for å si det mildt, INGENTING å angre på. Det var, etter min mening, turens desiderte høydepunkt. Mer om det senere.

I år som i fjor fikk vi litt forskjellige årstider underveis, men det var egentlig fint lite å klage på. Litt nedbør i form av regn tidlig, men senere klarnet det opp, og vi hadde sol store deler av turen. Vi var flinke med påfyll, og erfaring viste seg å være en fordel når vi skulle opp den siste brutale stigningen til topp 6 og 7 (7 og 8 for vår del). Det gikk overraskende greit, og vi var såpass spreke at vi like godt tok å jogget hele veien i mål ned fra siste topp. Tiden ble det den ble, men det som var litt komisk var at Sandsøyas store sønn, Eirik Bringsvor (som for øvrig tok ny rekord i år igjen med syke 1:29:30, holdt på å ta oss igjen. Jeg og Sveinung gav det et halværlig forsøk på å holde han bak oss ned fjellsidene, men det var såklart håpløst. Men likevel hadde folk samlet seg i målområdet for å ta i mot deltakerne i konkurranseklassen (som startet senere, på von noen lurte), og der kom vi to i lett trav med en folkemengde som neppe skjønte særlig mye. Vi kunne såklart løpt i mål med hendene over hodet, men vi valgte å være ydmyke og ikke passere målstreken, gå inn i baren og heller kjøpe oss en velfortjent øl. Jan Tore hadde sluppet litt på tampen men joinet oss for årets første, og kanskje mest velsmakende, øl på terassen på Rosenlund før vi returnerte hjem med båten.

Resten av turen blir beskrevet i bilder.

Takk for turen!