Kolknuten, Kolknutfjellet & Steinmann - Kongsberg (27.06.2016)  

Veldig spontant kunne Hans Petter slenge seg med på tur denne mandags kvelden. Og gledelig var det, for nå var det lenge siden vi hadde vært på tur sammen. Det nærmet seg to år siden sist ... Sammen kjørte vi fra Drammen i 17-tiden, gjennom Kongsberg og til Meheia, hvor vi parkerte på en liten plass rett før bommen på brua ved Steingrunnsvannet. Bommen var ikke låst nå, men med et skilt som sier at den låses uten varsel, var det nok lurest å ha bilen på rett side.

Dagens lengste motbakke fikk vi rett i fleisen nesten umiddelbart. Like etter brua og bommen tok vi opp en fin sti mot Kolknuten (683). Litt høyere oppe ble stien dårligere, og nå var den stedvis nokså våt etter regnvær. Drøyt halvveis oppe i lia forsvant stien for oss, samtidig som det ble brattere. Det ble langt tyngre i våt lyng siste biten, før det åpnet seg da det flatet ut mot toppen av Kolknuten (683). Veldig fint toppområde på Kolknuten, med svaberg og små vannpytter. Lite skog gir god utsikt i alle retninger.

Været var ikke all verden idag. Stort sett ganske skyet, selv om sola gløttet til i korte øyeblikk. Heldigvis var ingen regnbyger truende i vårt område, så det ble med litt kjølig vind på Kolknuten og lite sol. Etter hvert som vi ble svette og sto stille, kom myggen raskt til. Særlig der det var fravær av vind. Så vi ble ikke sittende lenge på samme sted.

Derfor trasket vi ganske fort videre mot Kolknutfjellet. Litt bratt ned fra Kolknuten (683) først, før det gikk langs noen myrer og et lite vann, og så bratt opp til høyeste på Kolknutfjellet (686). Denne er kun 2 meter lavere enn Steinmann (688), men også høyere enn Kolknuten (683). Veldig jevnhøye disse kollene her oppe... Uventet stor varde på Kolknutfjellet (686), og igjen trivelig terreng med mye svaberg og lite skog. Slik var det også bort til den andre toppen på Kolknutfjellet (679), men her var toppen flatere uten varde. Kun 3 steiner lå henslengt der det virket høyest.

Bort til dagens høyeste var det heller ikke langt. Ned i en liten dal, forbi et par småhauger, og så noen få, bratte metere opp til Steinmann (688). Her var det en ganske stor varde, og grei utsikt, særlig vestover. Nordover mot Kolknuten (683) og Jonsknuten (904) ser man også bra. Egentlig er det en fin skogstopp, med bergknauser og noen små trær her og der.

Her på Steinmann (688) hadde klokka blitt halv ni, og vi måtte egentlig komme oss hjemover igjen. Vi hadde lenge gått ute i terrenget, og Hans Petter var blitt noe våt på beina i sine turjoggesko. Derfor var vi ivrige på å komme ned til grusveien på østsiden av Karlstjernet. Men ned dit var det nesten 300 høydemetere, og på slutten mye bratt terreng. Det så ganske greit ut å gå langs en bekk nedover, men også her var det på slutten svært bratt skogsterreng. Vi hadde begge et par nestenovertråkk... Vanskelig å se hvor beina skal settes i lyngen. Men ned kom vi, og det var jammen godt å være på grusvei igjen. Nå kunne vi øke hastigheten betraktelig. Vi avtalte vel egentlig å ta en matpause da vi kom ned på veien, men iveren etter å lange ut tilbake til bilen ble for stor. Så drikke og mat hivde vi i oss mens vi skiftet ved bilen.

Starttidspunkt	27.06.2016 18:13 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	27.06.2016 21:44 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	3t 30min
Bevegelsestid	2t 49min
Pausetid	0t 40min
Snittfart totalt	2,4km/t
Snittfart bevegelsestid	3,0km/t
Distanse	8,4km
Høydemeter	481m