Mælefjell, Blåtjønnfjella og et knotthelvete (09.07.2016)  

Kveldstur til Blåtjønnfjellene

Parkerte oppe ved Slåkådalen p-plass utpå ettermiddagen. Dro fram storsekken og tok umiddelbar kurs opp mot Blåtjønnfjella. Litt trekk gjorde at insektene holdt seg i vegetasjonen. Herlig, har jo blitt “vant” med Lifjellknotten etterhvert…
Fant en flott liten knaus med utsikt over dalen å sette opp teltet på. Med ett stoppet trekket og det ble dønn stille og vegetasjonens hittil usette innbyggere tok til vingene, store som små, og offeret...jepp, det var meg! Snart var det mere knott og bitefluer inni teltet enn utafor, men mer enn nok utafor også kan jeg love.
Gjorde meg ferdig så raskt som mulig og heiv på meg dagstursekken og rasket oppover lia. Når jeg kom over tregrensa kom trekket tilbake og turkompanjongene forsvant som dugg for sola. Bra! Tok kurs bratt opp mot Slåkånuten opp gjennom lav fjellbjørkekratt.

En del søterot oppe i lia her. Flotte lilla blomster jeg unngikk å tråkke på. Litt klyveklatring ble det også oppi her før jeg kom opp på toppen. Herlig utsikt rett ned i Londalen og mot Mælefjell. Gikk videre opp til Blåtjønnfjell. Her likte jeg meg særs godt med knall utsikt til alle kanter, nydelige Londalen og Londalsvatnet rett under deg, flott og behagelig terreng å gå i og mengder med myrull. Plutselig dukket det opp tre lekne fiskeørner høyt svevende over Londalen. Herlig skue med Mælefjell, Brattefjell/ Vindeggen og Hardangervidda som bakgrunnsteppe. Hadde jeg bare hatt med telelinsa…..
Noen bilder fra toppområdet:

Ble her oppe lenge, ville nesten ikke gå videre.
Her kan det bli mange gode solnedgangsbilder om du er her på rett kveld..garantert!
Etterhvert gikk jeg motvillig ned mot Blåtjønn som lå blank og omkranset av grønne lier.

Idyllisk. Minnet meg svakt om Vesterålen, men kan selvfølgelig ikke sammenliknes allikevel. Fortsatt et herlig bakgrunnsteppe og Gaustatoppen kneiset massivt i landskapet og lå under skydekket for engangs skyld. Gikk rett opp på Blåtjønnfjellet. Ble en god stund her oppe også i tilfelle det spesielle lyset skulle dukke opp.
Tok noen bilder og en sigarillos eller to, før jeg gikk ned mot Sudslåkanuten/Skavredalsnuten.

Flere flotte fjelltjern her oppe. En heilo plystret sin vemodige tone og utallige heipiplerker og steinskvett skvatt rundt i kjerr og lyng. Fin kveld i fjellheimen, men på tide å gå ned til knott og svermende insekter ved teltet.

Knotthelvete

Var med en viss uro jeg nærmet meg teltet, for da jeg kom et stykke ned i skaret sto lufta stille, ikke bra tenkte jeg. Og jeg skulle få så ille rett! Ved ankomst var en hærskare små innpåslitne karer klar til å ta meg imot. Lufta besto av små mørke svirrende knott og innimellom et glimt av kveldshimmelen! Noe av det verste jeg har opplevd. Det kravlet og krøyp over hele meg, i øret, i nesa...jeg var totalt dekket og teltet var reine kommandobasen. Her var det bare å gjøre full retrett. Pakket sammen teltet mens jeg veivet febrilsk med liggeunderlaget rundt meg. Ting ble hivd i sekken så raskt som mulig og heiv meg ned lia og videre ned mot bilen. Hele tiden med haleheng. Nede ved bilen måtte jeg selvfølgelig åpne opp og dermed var bilen full av nye knottsmå beboere. Med alle skalker og luker igjen begynte jeg å tilrettelegge kvelden i stasjonsvogna. Makan til logistikk inne i en bil har jeg vel aldri opplevd men det gikk til slutt, svett og sliten. Satte på aircondition for å få kjølt meg ned. Hele bilen, frontrute og panseret så ut som om den hadde fått pels. Makan til sverming har jeg sjelden sett bortsett fra en myggaften i Femundsmarka som var noe helt utenom det vanlige...ekstremt! Med litt avkjølnende luft begynt knottjakta inne i bilen før jeg avsluttet kvelden med litt kveldsmat. Pussa tenna inne i bilen og spytta i en avkutta tomflaske før jeg krøyp inn i soveposen. Sovnet raskt.

Ur og fugl på Mælefjell

Våknet tidlig, så noe løv og noen strå bøyde seg i en svært lett bris. Herlig tenkte jeg og gikk ut av bilen, og ble umiddelbart møtt av et kompani knott. Inn igjen!
Spiste frokost i bilen og registrerte økende vind utenfor. Endelig kunne jeg gå ut å strø og koke kaffe. Etter litt forfriskende kaffe gikk turen raskt mot Mælefjell. Prøvde å finne sti som sto på kartet, men den var definitivt ikke der den var avmerket på kartet. Dermed ble offroad gjennom flott gammalskau og over flotte myrer med store mengder flekkmarihånd. Etter en god stund kom jeg over en sti som fulgte riktig retning.

Denne fulgte jeg opp til Londalsbekken. Derfra brakk jeg direkte av mot Deildnuten. Valgte å gå rett opp på Deildnuten pga vegetasjonen her var sparsommelig. Her var det bratt og klyving måtte til. Artig tur opp her. Videre opp langs ryggen gjennom kratt og bratter. Mye søterot her også, flott å sjå :-)
Høyt oppe i lia over tregrensa, møtte jeg på noen opportunistiske nøtteskriker. Kan ikke huske å ha sett denne arten så høyt før, moro. Ellers veldig mye steinskvett og heipiplerker oppi her. Fant også endel rypemøkk rundt forbi i området. Vel oppe ved Flisetjønnan ble jeg var av ødslige toner borte ved ura i vannkanten. En nydelig hann snøspurv presenterte seg flott bare noen meter unna. Bortetter hele turen ved Flisetjønnan hørte jeg, og så, flere snøspurv. Mye liv oppi steinurene rundt Mælefjell, mange arter humler og en mengde neslesommerfugler. Oppe på toppen ble det lang rast med lunsj og påfølgende full strekk på en egnet rabb.
Der lå jeg og hørte vindens flyktige og forfriskende sus, snøspurvens alpine sommertoner og en og annen svirrende turbohumle fly raskt forbi innimellom øredøvende stillhet og ro. Kan man ha det bedre? Fullstendig avslapning og reinspikka frihet!
Tror nok jeg duppet kort av :-)
Turen ned gikk omtrent samme vei, var ikke spesielt interessert å vandre gjennom steinørkenen til Steinfjellet. Liker meg best der det er litt vegetasjon.
Nede ved bilen var knottkompaniet ingen sted å se. En varslende dvergfalk fløy over bilen og fikk med det gleden av å avslutte denne flotte turen.
Sjøl knotthelvete var en opplevelse verdt å ta med seg, sett i ettertid selvfølgelig :-)