Dovre-ferie: Storkuva & Veslkuva (29.07.2016)  

Idag skulle vi alle 8 på topptur. Været var meldt bra første del av dagen, men mer overskyet fra 12-tiden, og etterhvert regn fra 17-tiden. Turmålet var anbefalt av en som er godt kjent i området, og det er bare en kort kjøretur fra hytta vi bodde i like sør for Dovre sentrum.

Det hadde begynt å bli mer skyet da vi parkerte ved Leirasetra, som er den siste og øverste hytta på Nordsætrin. Veien fortsetter videre mot Øygardssætre. Stien vi skulle følge starter til høyre for (øst for) Leirasetra, og går langs med skigarden der i begynnelsen. Det er en fin og tydelig sti som i starten går gjennom vierkjerr og åpen skog. Et par bekkepasseringer gikk akkurat for de med joggesko. Litt senere var vi over skoggrensa, og hadde nå fri sikt mot dagens hovedmål - Storkuva (1451).

Barna dro etterhvert fra i tet i den lettgåtte stien. Det stiger forsiktig oppover, og man merker knapt motbakkene her. Høyere oppe, ved sadelen mot Veslkuva (1445), svinger man til venstre for å ta fatt på en slags rygg mot Storkuva (1451). Her blir det snart langt mer steinete samtidig som det kommer et par litt brattere kneiker. Elliot (9), Frida (9), Julie (11) og Selma (12) holdt fremdeles koken gående, og sammen med Grete var de først på toppen av Storkuva. Jubel og armene i været på den store toppvarden. Nydelig utsikt i alle retninger, og nå var det langt ned til E6 og Dovreskogen. Dessverre blåste det friskt fra sørvest, og det hadde skyet godt over. Det var ikke plass til alle bak toppvarden, så vi ruslet istedet til en knaus litt nord på Storkuva hvor vi lettere kunne sette oss i le alle sammen. Her tok vi en lengre spisepause.

Nå skulle vi ned igjen. Jeg ville gjerne stikke bortom Veslkuva (1445) også, siden det bare var en liten omvei. Ståle hadde heldigvis lyst til å slå følge, så da skar vi nedover mot bandet mellom Storkuva og Veslkuva. Grete og Christine fulgte barna mot stien vi hadde gått oppover mot Storkuva, for å gå samme vei ned igjen.

I steinrøysa på vei ned til bandet mot Veslkuva kom Ståle og jeg over et ganske stort reinsdyrgevir. Vi festet det på Ståles sekk, og regnet med at det ville falle i smak hos barna. Mulig ikke mødrene kom til å bli like begeistret... Fra bandet og opp til Veslkuva (1445) var det igjen meget lett å gå på mykt underlag av reinlav. Sola dukket fram i korte perioder, men nå begynte regnbygene å vise seg i vest. Foreløpig holdt de seg i Reinheimen. Veslkuva (1445) er flatere og ikke så fin som Storkuva (1451), så Ståle og jeg snudde raskt for å finne igjen mødrene og barna som sannsynligvis var et sted på Grasflye nå.

Vi langet ut nedover Tannrekkja, som bærer navnet sitt med rette. Små, skarpe rygger skjærer gjennom terrenget i et lite område. Her fikk vi også et kort glimt av to harer som løp et stykke foran oss nærmest uten å berøre bakken. For en fart!

Nederst på Grasflye, ved ei hytte og en langt mer forfallen koie (Stordalsmåsåhusa), tok vi igjen de andre. Som forventet var ungene mest ivrige på å studere geviret. Herfra gikk vi mer eller mindre i samlet flokk siste strekningen ned til bilene ved Nordsætrin. En ordentlig mørk og dyster regnbyge nærmet seg i sørøst, og i vest kom også nedbøren noe nærmere, men det begynte ikke å regne før vi var kommet tilbake til hytta nede ved Dovre. Regnværet satte inn ganske så nøyaktig på tiden som Yr.no hadde varslet. Tross kjølig og frisk vind på toppene, og lite sol etterhvert, ble det en flott tur for store og små!

Starttidspunkt	29.07.2016 11:24 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	29.07.2016 16:02 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	4t 37min
Bevegelsestid	3t 31min
Pausetid	1t 06min
Snittfart totalt	2,3km/t
Snittfart bevegelsestid	3,0km/t
Distanse	10,6km
Høydemeter	628m