Tveitakvitingen, Raudaberget og Gavlen - siste rest av Fusa! (18.09.2016)

Våknet på hytten til knallblå himmel og fant ut at dette var en fin dag å bli ferdig med Fusa. Planen var å ta turen via Tveitakvitingen, komme seg over til de manglende toppene på andre siden av Vetlaskardet, for så å bli plukket opp på Gjøn av familien på vei hjem.

Startet rundt halv tolv og jogget opp til Grønli via Holseter. Det ble ganske tidlig klart at det var mer skyer i høyden enn jeg hadde håpet, men nå var det uaktuelt å snu. Jeg hadde fått tips om at det gikk en snarvei fra Grønli opp til Såta som ikke var altfor gjengrodd. Denne bestemte jeg meg for å prøve og gikk relativt bratt opp på sørsiden av Kaldagjelet og siktet meg etter hvert inn på Langavassnuten og Såta. Her og der var det faktisk spor av gamle røde T'er, men det må være mange år siden denne stien har blitt vedlikeholdt.

Etter Såta kom jeg ganske snart opp i tåkehavet. Innover mot Gråfjellet og forbi var det til tider så tett at jeg ikke kunne se fra varde til varde. Bestemte meg for å følge etter stien som var tegnet inn på GPS-kartet, men dette var tydeligvis ikke det samme som den rødmerkede. Etter å ha krysset et dypt elvegjel fikk jeg justert kursen og kommet inn på den vanlige traséen opp mot Kvitingen. På vei opp lettet skodden og jeg fikk en god pause på toppen i strålende høstvær.

Jeg var litt spent på fortsettelsen. Tåken lå fremdeles tett lenger ned og nå skulle jeg i tillegg utenfor allfarvei. Jeg hadde heldigvis med meg sporet til Mayhassen som hadde gått denne veien før og det var til god hjelp. Først greit ned til Austerlikultane og så nedover langs elven på baksiden. Dette elvegjelet var relativt utfordrende, da det til tider var både bratt og sleipt, men ikke minst fordi det var en del utfordrende snøfonner som var vanskelig å komme seg forbi. Enten var de for bratt, eller så var snøbroene for tvilsomme. Men ved å ta tiden til hjelp gikk det ganske greit.

Neste utfordring var å komme seg ned i Vetlaskardet. Dette ble adskillig verre siden jeg nå var kommet ned i tåkehavet igjen og ikke hadde mer enn rundt ti meters sikt. Jeg ante stupet mer enn jeg så det og hørte elven rundt 100 meter lenger nede. Mayhassen hadde anbefalt å følge sporet hans "pinlig nøyaktig" ned her, men enten var sporet litt unøyaktig eller så er jeg mindre tøff, så jeg endte opp med å gjøre enkelte justeringer for at det skulle bli forsvarlig i min bok.

Det var bratt opp på andre siden også, men her var det det i hvert fall mer fjell i motsetning til de sleipe gressbakkene der jeg kom fra. Etter 350 blytunge høydemeter var jeg på ny over tåkehavet og kunne endelig notere Raudaberget for besteget.

Veien videre til Gavlen var uproblematisk (i hvert fall i god sikt) og snart var den siste toppen også krysset av i boken. Så sto Loftet og Gjønakvitingen for tur før jeg kunne stupe ned igjen i tåken for siste gang i dag. Fra Gjønakvitingen hadde jeg bare en time på meg før skyssen skulle ankomme Gjøn, så det ble litt masete ned her. Men det hjalp at stien ned her var godt merket, så jeg slapp å bruke tid på navigering.

Jeg kom akkurat ned i det familien trillet inn på parkeringen ved stistart og kunne sliten, men fornøyd konstatere at det hadde vært en glimrende avslutning på en variert kommuneliste.

Starttidspunkt	18.09.2016 11:21 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	18.09.2016 16:32 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	5t 11min
Bevegelsestid	4t 45min
Pausetid	0t 26min
Snittfart totalt	4,7km/t
Snittfart bevegelsestid	5,2km/t
Distanse	24,5km
Høydemeter	1941m