Sveinsheii, Førheinuten og Roan (26.06.2012)

© Sissel Rohølhaugen

Roan, områdets høyeste fjell og turens kronjuvel

En lang tur på 3,2 mil med en overnatting ute under åpen himmel.

Denne turen hadde jeg planlagt lenge. Jeg ventet bare på en periode med stabilt vær, for jeg viste den ville bli for lang for meg på en dag. Overnatting på turen under åpen himmel var derfor løsningen.

Jeg kjørte opp til Røyningdalen og parkerte der stien til Roan begynner. Kr 50,- i bomavgift som betales nede ved Foldsæ.

Turen startet på traktorveg som går over til sti. Etter ca 2 km tar jeg av til høyre og stien til Kvæven og følger en sti som går mot Valevatn. Flotte sva å gå på, på høyeste før det går ned til Valevatn. Jeg følger vannet et stykke og så tar jeg av på nordre side av Venekvævnuten. Følger en dårlig sti som kommer og går fram til Svanstøyl.
Herfra var det bare strake vegen til toppen.

Turen fra Sveinsheii og ned til Langedalen/Plagestaddalen er en spennende nøtt. En vet ikke hva som skjuler seg bak neste skrent. Det ble mange opp og ned bakker, mange flotte småvann innimellom.
Jeg hadde sett meg ut et sted å komme ned i Langedalen og det gikk veldig greit. Fulgte ei hylle med dyretråkk og kom greit ned. Langedalen var grei å gå, myrdrag, sva og lyng. Så var det å runde rundt litt vestover før en kunne sette kurset sørøstover i Plagestaddalen.

Første utfordring var å krysse elva. Det hadde regnet en del så det var bra vannføring. Etter å ha fulgt elva nedover et stykke fant jeg et sted der elva gikk litt roligere, og der kunne jeg vasset over og det nådde meg til knea. Helt greit.

Så tusla jeg videre nedover, fulgte en liten rygg av lyng og sva, fint å gå i glissen skog. Til slutt kom jeg ned til stien som går fra Smedbu. Her var det flott sti/sauetråkk helt opp til nesten toppen på Førheinuten. Denne stien har jeg sett meg ut på flybilder fra omårde, men var overrasket av det bare var god sauesti (til tider vegetasjon som var tilpasset dyrhøyde) Bladlusa florerte i område. Følte meg helt grønn til tider.

Toppen ble nådd og en liten tur ned i lia til kommunetoppen. Bra vær og flott utsikt. Mange store svaområder å se.

Så gikk jeg tilbake samme veg og oppover Plagestaddalen igjen. Varmt og lite tilgang på vann her. Jeg tok sikte på å gå øst for Hestekvævnuten, først passerte jeg over Gryteheia og fortsatte bortover lia der den ikke var så bratt. Jeg valgte meg ut et par høydepunkt som er merket på kartet. Her var det også sti/dyretråkk som var greit å følge.

Klokka begynte å bli mange og jeg vill finne meg en plass og sove på. Da jeg passerte en bekk over noen fine sva fant jeg meg ei flott hylle å sove på. Her var det et godt vindddrag så jeg slapp unna mygg og knott. Panoramautsikt over alle tre Valevatna, og ruta jeg hadde gått den dagen. Stille og fredlig, bare brusen fra bekken som forstyrret.

Neste dag så fortsatt jeg opp svaene der bekken gikk og gikk inne en liten dal som førte mot høydedraget og toppunkt 1080. Jeg gikk sør for toppunktet og nord for Øytjønnane, og tok sikte mot Roankvæven.

Inne i selve kvæven tok jeg sikte på toppunktet helt sør på Roan. Jeg hadde fått et tips at det var et flott utsiktspunkt, og det var det. Derfra fulgte jeg høyden opp til toppen og varden. Flott rundskue her oppe. Flott vær og utsikt. Bok på toppen.

© Sissel Rohølhaugen

Toppvarden som speiler seg.

Turen ned igjen til bilen gikk på merka sti. Litt bratt her og der, og vått til tider, men flott sti.
Møtte de første menneskene på turen, fire tyskere som var på tur opp. Flott utsikt mot Skrevatn

En lang og flott tur i bra turvær. Lite folk og dyreliv å se. Bare tre ryper fløy opp for meg. Ikke noe rein eller andre dyr å se. Jeg så en liten rovfugl ved Roan, men usikker på hva det var.

Nydelig turterreng, men krevende med mye opp og ned, skrenter, myr, og ikke minst bjørkekratt. Flott med all svaene og småvanna over alt. Takker også 500fjell for tips til løype, selv om jeg valgte litt anderledes.
Turen gikk i sin helhet i Fyresdal kommune. Bare toppunktene lå i en annen kommune.
GPS-dataene har jeg laget i etterkant etter hva jeg husker, fordi jeg glemte å lagre sporet.