Sveinsheii, Førheinutane - Kviteseid, Nissedal kommunetopp (31.07.2012)
Skrevet av aask (Ånund Sigurd Kvambekk)
Bestigninger | Førheinutane (1049moh) | 31.07.2012 |
---|---|---|
Førheinutane Sørøstskråning (1040moh) | 31.07.2012 | |
Sveinsheii (1141moh) | 31.07.2012 |
Startet fra Asker kl 9. Kjørte til Vrådal og tok ferjen over Nisser (55 kr). Ventet bare ett minutt da ferjen var på vei mot meg. Bomvei (70 kr) til parkeringen ved kraftverksinntaket ved Hægefjell. Helt tomt i dag. Av med sykkel og Frigg foran innover mot Grimvatn. Satte igjen sykkelen etter ca 3 km hvor returpunktet var planlagt. Gikk så til nordenden av Grimvatn på fin og myk skogsbilvei.
Nå var det slutt på det lette! Fant et traktorspor som jeg fulgte langs vannet og litt oppover elva før det løste seg opp. Valgte høyre side av elva da det virket tørrere, men det var like vått der. Fuktighetsstandarden ble rask satt da foten forsvant ned i et dypt hull skjult av lyng. Skotømming, sokkevridning! Fant en støl (Fallsli), men så ingen sti til/fra stølen (gul prikk i kartet). Herfra gikk jeg en stund på svabergene midt i elva, da det ennå var tørt etter siste regnbyge. Skar til slutt rett mot fjellet i et håp om at det skulle være mer lettgått på toppen. Det ble en ganske grei og tørr rute, og fant et fint dyretråkk forbi det bratte partiet på toppen.
Etter å ha labbet rundt et par timer oppå her er konklusjonen klar. Alle skråninger som vender mot sør og sørvest er bratte og har mest trær. Kort sagt utrivelige passasjer! Med 20 m koter på gps-kartet er det lett å gjøre feilvalg. My lettere hjemme med 5 m koter på økonomisk kartverk.
Fortsatte forholdsvis lettgått i direktekurs mot toppunktet. Men så traff jeg på en sti som dreide mer vestover (se knekken på ruta mi). Det var fristende å følge den da skråningen i min kurs var bratt med endel trær. Her burde jeg likevel fortsatt med samme kurs og forsert skråningen til det største vannet i den retningen (1032 moh), deretter dreiet til venstre og truffet ruta mi helt på slutten. Men jeg valgte den fristende stien som var fin til første topp (1020 moh), deretter bare sporadisk synlig.
Nå begynte det å hagle forsiktig, men etterhvert så mye at jeg skjønte at jeg enten måtte ta på regntøy eller finne ly. En hammer med et lite overheng åpenbarte seg (se gul prikk på kartet). Siden det blåste fra vest gikk det bra selv uten særlig overheng. Det ble hvitt på bakken før det gikk over i regn. Plutselig kom det en bekk utfor hammeren som økte i styrke, og landet fint i nakken min. Hurtigpakking av sekk og forflytning inn under en gran hvor det var mer overheng. Føltes som vi var der i nærmere en time, men gps'en avslørte at det ikke var mer enn en halvtime.
Regnet fortsatte veldig svakt en time til, det var kaldt, og alt ble vått. Jeg hadde lagt inn gps-tracket til "siroho" og fulgte det platået jeg var på vestover mot hennes "spor". Alle skrenter for å vinne høyde var bratte og fulle av våt vegetasjon. Stier var mangelvare. Rundet på sørsiden av vannet på 999 moh (nord for Langvatnet) og fant et fint tråkk mot toppen, delvis det samme som "siroho", men hennes rute gikk mer rett på i ubehagelig bratt terreng. Ser først nå som jeg skriver turrapporten at hennes gps track er laget i ettertid etter hukommelsen. Det forklarer det meste!
Heldigvis lettgått på toppen. Været bedret seg og det ble utsikt! På returen fulgte jeg delvis "siroho" sitt track mot Langedalen. Ved vannet på 999 viste ruta hennes rett ned en skrent hvor 20 m kotene var tett på gps'en min. Jeg tok derfor til høyre og støtte på et uventet stup jeg også (gul prikk). I ettertid ville jeg valgt annerledes. Definitivt fulgt bekken ned til Langevatnet. Mest sannsynlig er det ikke godt å gå langs nordsiden av Langevatn. Trolig bratt med mye vegetasjon. Jeg ville tatt dalen som går vest-sørvestover og truffet tracket mitt. Ruta var forholdsvis grei derfra, men litt småbratt ved ny gul prikk i kartet. Så at det likevel var det beste valget i den lia. Alternativt er det å følge "siroho" sin rute over høyden og ned til sørenden av Langevatn, men der må det være bratt!
På grunn av store svapartier MÅ man gå såpass langt vestover i Langedalen før man kan dreie sørover i Plagestaddalen. Fulgte delvis tracket til "siroho" i håp om at det gikk en sti der, delvis jaktet jeg stier nærmere elva, men uten særlig hell. Først ved det gule punktet på vei opp til Førsheinutane traff jeg på den mye omtalte sauestien mot Løefjødd. Stien må komme fra støler ved Homvatn. Så dagens eneste to sauer her. Fulgte den til ca kote 980 før direkterute mot toppen. Etter å ha besteget både Førheinuten og kommunetoppunktet ble det direkterute mot sykkelen. Rundet Løefjødd mens jeg gradvis tapte høyde. En energibesparende metode, men svært våt i dette terrenget. Det rant bekker for hver tiende meter og det var tett mellom myrene.
Tok sikte på Finnfloti med et håp om en tørr og velholdt setersti derfra (ligger der tracket krysser hovedelva). Men akk, jeg fant ingen sti før traktorveien som står på økonomisk kartverk. Hvis det er noe rester av setervei må den gå høyere oppe i lia enn jeg gikk.
Endelig var sykkelen der. Selv bikkja kviknet til da den skjønte slitet var over.... Godt med tørre klær og sko i bilen, og en kaffekopp på ferjekaféen mens jeg ventet på 21-ferja. Kjørte til hytta vår i Åmotsdal i Seljord og hadde deilig kylling som nattmat der! Godt å gå på gode stier neste dag!
7 timer og 5 minutter på turen. En halv time i ly for regnet, ellers stort sett i siget. Men det gikk tregt på Sveinsheii når jeg lette etter rute og alt var vått og kaldt! 25,5 km inkludert 6,5 km på vei.
Kommentarer
Tittel mangler
Skrevet av aask 09.08.2012 19:50Takk. Dere har virkelig fått til et fint verktøy. Da kommer som regel forslag til forbedringer fort. Navnet på Waypointet burde kunne tas med om en ønsker det. Hilsen Ånund
Sv:
Skrevet av mortenh 09.08.2012 19:55Du mener på kartillustrasjonen? Det burde kunne gå, men da er det enten/eller, altså alt av navn eller ingen navn. Skal ta det med videre når vi begynner videreutvikling til høsten igjen.
Det var en
Skrevet av mortenh 02.08.2012 18:48Det var en grundig og fin rapport. Som Telemarking er det alltid interessant å se fine ting fra Telemark. Det var også bra å se noen publisere kartillustrasjon med innbakte veipunkter (de oransje ringene for dem som ikke har lagt merke til det).