Rundtur Ulvestaddalen, Volda (20.06.2013)

En lettskyet og flott dag. Kjørte via Folkestad og rundt dalsfjorden til Lauvstad. Når man kommer til Lauvstad, følger man skilting mot Syvde og tar av fra hovedveien rett før elva. Deretter følger man Løndalsveien og tar av etter noen hundre meter mot Lauvstadsætra. Her er bomvei, tidenes rimeligste - 15 kroner ;) Veien tar en helt frem til Lauvdalssætra (Ulvedalssætra som det står på kartet), parkering ca 100 meter før man kommer til sætra.
Herfra var det bare å sikte seg inn på ryggen som går opp mot Snøhornet. En lett sugende lyngdekt bakke opp til man kommer opp på ryggen, deretter meget lettgått terreng resten av runden;) Et lite stk oppi lia kunne jeg konstatere at fluene definitivt er kommet for å bli.... Det eksploderte i en sky av svarte små krek få minutter etter jeg startet oppstigningen og de ga seg ikke før jeg var kommet opp på Snøhornet! Når man går sammen med andre er det greit å skylde på svettingen deres, men her måtte jeg nok ta på meg ansvaret.

Flott rygg opp på Snøhornet og derfra meget lettgått ned i bandet og opp på Litlehornet. Fra Litlehornet gikk jeg ned i bandet og deretter nordover mot Kjerringa. Dette gikk kjapt og greit og kort tid etter kunne jeg nyte en matøkt i flotte omgivelser. Fra toppunktet på Kjerringa fulgte jeg en flott og enkel egg videre nordover og derfra ned mot Botnaskaret. Da var det dags å starte dagens siste motbakke med besøk innom bonustopp Sandfjellhaugen før siste mål for dagen som var Skåla 1008. Nydelig vær som ble lettere etter hvert men endel vind i høyden, som kanskje bare var en fordel når man tenker på inntoget av fluer ... Dette fikk jeg nemlig erfare da jeg var på vei ned fra Skåla mot Lauvstadsætra igjen. fulgte Tverrelva i retning bilen, da jeg i et ubetenksomt øyeblikk stoppet for å ta av meg genseren ettersom temperaturen steg noen hakk. Tok meg en liten slurk med vatn, og dermed var det gjort.....!! Minst 300 svettetørste fluer hadde fått teften av meg, noe som resultere i meget kjapp retur ned mot sætra igjen. Lettere panisk fikk rutevalg være rutevalg... kun raskeste linja som teller da! Det gikk tvers igjennom tette einekratt og ur ;) Vel nede igjen kunne jeg si meg enig i at det hadde vært en strålende runde i flott terreng, uten å ha sett spor til andre tobente.