Olsskavlen, høyeste på Voss (09.04.2014)

Olsskavlen er det høyeste punkt i Voss kommune og den østligs topp på raundalseggen som strekker fra olsskavlen i øst til horndalsnuten (som meg og Eirik var på i 2012) i vest. traversen over hele Eggen skal hvistnok være en god dagstur(?) Og en alpin klassiker. Denne dag hviste værmeldingen mørk sky over Olsskavlen til klokken 16 dermed var den vanlige sene avgang for en gangs skyld planlagt. Planen var å nå toppen når solen kom fram, men sånn skulle det ikke bli.. Glemte både matpakke og drikke hjemme så jeg stoppet på Voss og kjøpte mat og en flaske vann. Da jeg startet å gå fra Voll i Raundalen var det vindstille og lettskyet. På vei oppover tungefjellet ble jeg ganske kjapt tørst, det var da jeg oppdaget at både flasken med vann og maten var glemt for andre gang i løpet av dagen, denne gang i bilen. Halvveis kjentes munnen ut som sandpapir, Heldigvis hadde jeg tatt med den nye jetboil for testing, så jeg stoppet og smeltet snø. Da jeg nærmet meg toppen kom det en sky sigende og det varte ikke lenge før det tettnet helt til. Ettervært flatet det ut og begynte å hellede nedover på motsatt side uten tegn til noen varde. Jeg Hadde egentlig bestemt meg for å snu da Espen tilfeldigvis ringte, jeg ba ham sjekke værmeldingen å ringe meg opp igjen. Jeg smeltet mer snø mens jeg ventet, jeg var tørst og jetboilen skulle tross alt testes. Espen ringte tilbake og fortalte at det skulle være lettskyet og sånn skulle det være resten av dagen, så jeg sto antakeligvis i en forbiggende sky. Jeg konkluderte med at fordi at det var tilnærmet vindstille så ville det ta sin tid før skyen ville forsvinne. Mens jeg snakket med Espen klarnet det litt opp en liten stund, da fikk jeg øye på to forhøyninger som kunne være varder, den ene litt under meg i terrenget og den andre omtrent i samme retning som terrenget ledet. Etter å ha pakket jetboilen var begge vartene ute av syne igjen, men jeg fortsatte litt, og det var ikke mange meter som skulle til før jeg stod på toppen. På vei ned igjen fant jeg fram til den lavereliggende varden som visstnok skal markere kommunegrensen mellom Voss og Granvin samt høyeste punkt i Granvin kommune. Skulle ikke langt ned før jeg var under skydekket og resten av returen ble da bokstavlig talt plankekjøring ned den gamle utfor og slalomløype fra NM i 1939.