Munkeeggen (30.08.2015)  

Søndag morgen og tid for tur igjen. Sov til halv ni og lagde meg en god porsjon havregrøt til frokost. Etter å ha sjekka webkamera for Gjendesheim og Leirvassbu - bedre værutsikter i Leirungsdalen enn i Leirdalen - ble målet bestemt. Mugna og Rasletindene via Munkeeggen.

Satte meg i bilen omtrent halv elleve og kjørte mot Valdresflye. Parkerte og var klar til å gå halv tolv.

Anmarsjen ble tilbakelagt på litt over en time. Gode forhold. Sol og en ørliten bris. Nok til å gå med langbukser - særlig så ikke forkjølelsen skulle bli værre.

God vannføring i breelva, men nok av steder å krysse uten å bli våt på beina. Hev innpå noen nøtter før jeg startet på stigningen opp eggen. Noe sleipt og vått i nordsida, men ellers fine forhold.
Eggen virka aldri særlig smal eller utsatt, men jeg syns det er greit at det ikke er der de 40.000 Besseggen-turistene går hver sommer. Hadde det vært vått, hadde jeg nok valgt å omgå eggen på høyre side. Kun et par steder ver det ikke mulig å gå rett på; et lite, nokså utsatt klatreopptak (4- ?) og en tre meter høy, loddrett, glatt stein tvang meg rundt på flanken. Eller lite å uroe seg for.

Spiste en skive på Munken og en til på Mugna. Det hadde begynt å regne litegrann, så jeg satt bare i ti minutter.
I godt driv var jeg nær ved å fortsette bort mot Austre Kalvehøgde. Det virket veldig naturlig å bare fortsette å gå bortover langs kanten. Men jeg tok meg i det. De toppene får vente til neste år.
Jeg snudde og gikk mot Rasletinden. Holdt meg et stykke innafor skavlen som stakk utover breen, innom Kalvehøgde Ø2 og dura bortover snøfeltene mot Rasletinden. Hadde jeg huska på det, hadde jeg kanskje giddi å leite etter Sørvestre Rasletinden også. Men den toppen hadde jeg ikke merka av i kartet, så den gikk meg hus forbi. Får ta den på neste tur. Det er selvfølgelig mulig jeg skritta over den uforvarende. Jeg fulgte i alle fall en del varder borti der.

Rasletinden viste seg å være merka med rød T og der satt et par og en nysgjerrig ulldott av en hund og koste seg i sola. Jeg droppa å ta pause her og dura videre mot Øystre. Stoppa ikke og satte kursen mot topp 1787. Her støtte jeg på tre fjellryper. Det største kullet jeg har sett så langt i år (!). Uten å gå på toppen fant jeg noen snøfelt jeg sklei nedover på. Vel nede var et bare å komme seg over myrene i Steindalen, hoppe over Raslebekken og peile seg inn på parkeringen ved Heimdalsmunnen. Var tilbake ved bilen før halv seks.

Tid brukt: ca 6 timer.
Lengde: ca 20 km.
Høydemeter: 1216m