Store Tverråtinden med flere (13.06.2015)
Start point | Spiterstulen (1,107m) |
---|---|
Endpoint | Spiterstulen (1,103m) |
Characteristic | Backcountry skiing |
Duration | 9h 41min |
Distance | 19.2km |
Vertical meters | 1,442m |
GPS |
Ascents | Svellnosbreahesten (2,181m) | 13.06.2015 |
---|---|---|
Nørdre Tverråtinden (2,210m) | 13.06.2015 | |
Store Tverråtinden (2,309m) | 13.06.2015 | |
Ymelstinden S1 (2,205m) | 13.06.2015 | |
Ymelstinden S2 (2,207m) | 13.06.2015 |
Endelig kom dagen hvor vi skulle få strålende vær og null vind oppe i Jotunheimen. Nå var det Gunnar som skulle bestemme hvor vi skulle. Han manglet flere av toppene oppe på Svellnosbreen og valget var derfor ikke vanskelig. Vi kom oss avgårde kl. 06.00 fra Slidre og var oppe på Spiterstulen omkring kl. 0830, etter en flott tur via Valdresflya og omtrent ingen trafikk.
Etter å ha pakket litt om i sekkene og gjort oss klar, var vi på vei over hengebrua nede ved Spiterstulen, med skiene på sekken og stavene for hånden. Det var tendenser til flau bris nede i Visdalen og oppover langs Tverråe, men vi kom oss raskt bort til den store morenerenna som strekker seg noen hundre meter oppover mot foten av Svellnosbreen. Herfra kunne vi sparke på oss fjellskia etter en velfortjent liten rast i bakken og litt niste.
Snøen var rimelig bløt og full av vann, noe som gjorde den bratte oppstigningen til selve breplatået noe utfordrende. Tempratueren lå på ca 15-20 grader og bakken lå i solhellinga og ble bare varmere og varmere utover dagen. Ingen av oss følte oss trygge og vi viste at dette var de rette forholdene for løssnøskred. Vi tok av oss på skiene og gikk på beina i det bratteste partiet for å få minst mulig trykk på snøen. Men vi kom oss opp, dog med noe usikkerhet på om vi fant et litt mindre bratt parti på vei ned igjen.
Oppe på selve platået var det bare helt nydelig. Her var det ingen vind og himmelen bare badet i solen. Vi holdt et godt og jevnt tempo over breen og opp til Svellnosbreahesten som var en svært overkommelig men allikevel flott topp midt inne i Svellnosbreen.
Etter en kort liten vurdering bestemte vi oss for å ta Store Tverråtinden. Som dere ser på kartet gikk vi løs på toppen ved å gå rett opp nordflanken som kanskje var noe i bratteste laget. Men med stegjern og staver (Isøkene lot vi ligge igjen i sekken) så kom vi oss greit opp på toppen. Dette var utvilsomt den flotteste toppen denne dagen. Og for en panoramautsikt midt inne i Jotunheimen! Vakrere enn dette hadde jeg aldri opplevd fjellheimen. Derfor ble det også et hellig lite øyeblikk der hvor jeg bare tok innover meg det fantastiske skaperverket. Her var det nok å hvile øynene i, langt borte fra Facebook, Twitter og andre nyheter.
Oppe på toppen så vi to Randoneekarer som hadde kjørt ned ei sinnsyk bratt renne fra Galdhøpiggen og som nå var på vei imot den samme toppen vi stod på. De valgte å følge ryggen bortover mot toppen, noe vi også burde ha gjort :).
Da vi kom ned til skiene igjen, som vi parkerte ved brekanten, var det bare å skli bort til Nørdre Tverråtinden. Det tok oss under fem minutter så var vi oppe på denne flotte lille toppen i sørvestkanten av Svellnosbreen.
Her fant vi oss en god rasteplass, hvor vi fikk i oss litt mer å spise. Utsikten var upåklagelig. Hele platået med den majestetiske Galdhøpiggen lå framfor oss, rett i bakkant av breen som var mellom oss.
Det ville vært en bommert å ikke ta med oss Ymilstinden S1 og S2 når vi først var i gang. Disse var svært enkle og kunne begge bestiges med skiene på beina. Herfra var utsikten både imot Bukkhøe, Ymilstinden og Skardstind helt upåklagelig. Dere kan selv se bildene.
Etter dette var det bare å dra av seg fellene og kaste seg ut på breen ned mot det skumle partiet som vi begge kjente at vi gruet oss litt til. Føret på breen var upåklagelig flott. Men ettervhert som vi kom lenger ned og mot brekanten så ble snøen mer og mer fuktig. Vi fant en annen nedfart, men benyttet oss av samme strategi og tok av oss skiene og tok beina fart da vi trodde dette ville belaste den løse snøen betraktelig.
Våre bekymringer var i alle fall berettiget. Rundt oss på alle kanter hadde det gått et titals løssnøskred av variabel størrelse bare i løpet av de timene vi hadde vært oppe i fjellet. De to på Randonee hadde også løst ut et par slike på vei ned fra breen, men de kom godt fra det.
Vel nede til morena tok vi oss vår siste pust i bakken før vi la i vei det siste stykket ned mot parkeringen. Begge var vi vel enige om at dette hadde vært en uovertruffen flott dag i fjellet.Takk for uforglemmelig tur med Gunnar K. Dette skal vi gjøre mer. :)
Ola
User comments
Heldiggris
Written by Gråbein 15.06.2015 16:01Nå ble jeg skikkelig misunnelig! Det ser jo superherlig ut, og det med godt skiføre!?
Sv: Heldiggris
Written by oladohl 15.06.2015 16:19Hei Helge.. Det var en fantastisk turopplevelse.. Det er fremdeles masse snø i fjellet.. Og det er ikke noe problemer å gå på ski de neste to helgene :) I alle fall ikke om man tar Krossbu eller Leirvassbu som utgangspunkt :) Der ligger det tykt med snø ennå :)