Høyest i Folldal (31.08.2007)  

31.8.2007
NORGES 1000 STØRSTE PF TOPPER nr (22) - NORGES VERNEDE VARDER
450 varder landet rundt dannet ryggraden i Kartverkets oppmålingsarbeide - 34 av disse er nå tatt med i verneplanen for å bevare vår felles kulturarv. I mer enn 200 år har vardene blitt brukt i kartleggingen av landet, som nå kan få status som kulturminner.

HISTORIE
Det trigonometriske punktet Rondslottet ble etablert i 1921. Tidligere hadde det stått en 2. ordens varde på stedet. Under Gradmålingen (nærmere omtalt under Kvien), som startet i 1863, valgte de Høgronden som trigonometrisk punkt i gradmålingsrekken, drøye 4 km nordøst for Rondslottet. De visste at dette var den nest høyeste toppen i Rondane, med sine 2 114 moh, men syntes den hadde bra nok utsyn. I Den norske Gradmålingskommisjonens hefte nr. 4 fra 1885, står det at Vestlige Ronden (i dag kalt Bråkdalsbelgen) ble brukt under den første trianguleringen i Rondane-traktene, som fant sted i 1826. Den toppen rager 1915 meter over havet, og ligger snaue 10 km vestsørvest for Rondslottet. Det er tydelig at Rondane har bydd på oppmålingstekniske problemer i tidligere tider.
På begynnelsen av 1900-tallet mente geodetene at Rondslottet dog var bedre egnet som trigonometrisk punkt. Derfor bygget kaptein K. Wold og hans to assistenter en ny varde i 1. ordens nettet på Rondslottet i 1921.

TURRAPPORT
Syklet fra Spranget p-plass ca 7 km innover til Rondvassbu turisthytte. Fortsatte til fots etter stien inn Rondholet og opp i skaret over Storbotnen. Herfra bratt stigning til VINJERONDEN 2044. Fortsatte litt ned og over Vinjeronden Nord 2035 før siste stigningen til RONDESLOTTET 2178. Traff flere som hadde tatt turen til stortoppen i Rondane. Utsikt mot snødekte topper i vest. Returnerte til skaret under Vinjeronden og tok fatt på steinura opp til STORRONDEN 2138. Flott utsikt og fint lys mens tunge skyer nærmet seg. Fulgte stien ned vestryggen og avsluttet på sykkel. Dette var tredje turen over disse toppene.. Med på turen Anneli og Inger Lise.