Åkervoldgruva

Om Åkervoldgruva

Åkervoldforekomsten ligger i samme kisdrag som Malså. Den strekker seg fra Gaulstad og Mokk til Årstad i sørvest. Åkervoldgruva ligger nordvest for enden av Langmyra på sørvestre siden av Grenseklumpen.

Forekomsten er angitt med østre kisgang, som er den primært viktigste mineraliseringen og Rørosgangen. I tillegg til dette er det et skjerp ved Grensbekken, videre 150 m sørvest for østre kisgang. Følger en 350 m langs strøket til Lifjellgangen, er det en blotning i dagen med mektighet på 2m. Nevnes skal også at mellom Ækervoldgruva og Malså er det i Sagdalen neddrevet en synk etter en antatt mineralisering.

Historie

Driften starter opp
Forekomsten ved Åkervoldgruva ble først registrert hos bergmesteren i Trondheim i 1866 av Ole Åkervold. Av ukjent grunn er det angitt at den også er registrert i 1888 av Rasmus Slipern. Det er ikke angitt at det da har vært drift. Rasmus Slipern var en av interessentene i ”Åkervold og Greens grubefelt”. I brev datert 30. oktober 1891 tilbyr eierne av ovenfor nevnte gruvefelt, Røros Kobberverk, å overta feltet på visse betingelser. Dette ble anbefalt av A. S. Bachke. Bachke var en kjent forretningsmann og bergmann med interesser i Malså. Bachke var en tid bergmester og var med sete på Forberg på Ytterøya leder av gruvedriften der i en periode etter 1861.

Forsøksdrift ble startet i 1892. Til å begynne med så det lovende ut da malmen besto av kobbermineraler uten svovelkis. Det viste seg imidlertid at selv om malmen delvis var mer kompakt og renere enn den i Malså, var den vanskeligere å anrike. For vurdering av mineraliseringen i og av en malmgang ble det både på Røros og i Sulitjelma meislet ut slisser i og av malmføringen for analyser. Det vise bildet at det også er utført ved Åkervoldgruva. Analysene er ikke oppgitt, men grovt angitt som god og simpel kis. Det oppgis imidlertid noe forskjellige beskrivelser av malmføringer med rene kobberkisganger, svovelkisganger med sinkblende og påvisninger av blyglans. Det fremgår av den avbildede geologiske opptegningen.

Brått slutt
Sommeren 1893 var det 12 mann i arbeid. Det var anlagte ei oppholdsbrakke og smie. Men alt høsten 1893 var det slutt. Det oppgis at Slipern var skuffet over Røros Kobberverk, som også hadde lovt å vurdere å sette i stand smeltehytta ved Skjækerfossen. Men grunnet dårlige tider for Røros fant en det ikke regningssvarende.

Ny oppstart
I starten ble det drevet en undersøkelsesstoll på 35 m som overskar den malmgangen som var fremme i dagen med en mektighet på 2 m. Overskjæringen skjedde på et dyp på 15 m med samme mektighet som i dagen. På gjengitt skisse av fra malmskjæringen er det oppgitt en gehalt på 7 – 8 % kobber. Stollen og sjakten fra dagen betegnes i dag for Rørosgruva.

I 1899 og 1900 ble det med hest nedkjørt til Trones eller Skånes 337,5 tonn for skiping til Thamshavn.

I 1914 fikk Thorvald Røstad fra Moss anvising i Greens setermark, som anses å være Åkervoldgruva. I 1916 ble det fra Vestly ført elektrisk kraft fram til Malså over og ved Åkervoldgruva og videre over Tinsklumpene. Ved Åkervoldgruva sto de før omtalte husene som var blitt reparert av Marius Skrove og John Skavdal sommeren 1917. Prøvedriften som visstnok ble administrert av Sulitjelma gruver, ble avsluttet i 1918. Da hadde en kunnet nyttiggjøre seg av elektrisk kraft, trykkluft fra en kompressor og en elektrisk drevet vinsj. Malmen fra denne driftsperioden ble fraktet ned til Verdal jernbanastasjon, sannsynligvis for frakt til Orkanger eller Røros.

Lenker

Historien om Åkervoldgruva

Flere bilder

Turrapporter

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   21.05.2014 - Lifjellet + Åkervoldgruva + Skjækerdalsgruvan, skrevet av TERJES