Solvornnipa/Nonshaug (22.10.2016)

Lørdags morgen våknet jeg og følte meg i usedvanlig god form. Fullstendig uthvilt, fremdeles mett etter gårsdagens kveldsmat og full av energi. Dette skjer ikke hver dag fåsds, så tanken om at dette måtte utnyttes med en turdag kom rimelig kjapt. I løpet av et kvarter hadde jeg skiftet og pakket sekken, og turmålet ble retning Solvornnipa.

Jeg har fremdeles ikke sykkel eller bil, så da var det bare å få på headsetet og følge asfaltveien innover Barsnesfjorden. 6km og en time senere kom jeg til stien opp mot Helgasete fra Vikastrondi.

Jeg hadde egentlig forberedt meg på å navigere selv opp mot Solvornnipa, men det var faktisk skiltet og merket sti opp dit selv om det ikke vistes på kartet. Veldig greit! Skiltet kunne også fortelle meg at det var 3km dit fra Helgasete, kortere enn jeg hadde trodd.

Etter en god lunsj på toppen i le for vinden, bestemte jeg meg for å gå innom Nonshaug, toppen på Skinarfjellet like ved. Jeg fulgte stien som går mot Solvorn et stykke på vei ned, før jeg tok av og gikk i ulent terreng. Det var ikke noe særlig med tanke på kratt og trær som lå alle veier, men etter mye kaving var jeg oppe etter 45min.

På vei ned fra Nonshaug prøvde jeg å ta sikte på å gå langs elva ned mot Helgasete, og jammen fant jeg ikke en sti her også. Lykke er når stier som ikke står på kartet dukker opp!

Da jeg kom hjem igjen var det ubeskrivelig deilig å ta seg en dusj, lage god mat og slenge seg foran TV-en. Dette var min lengste tur alene hittil, omkring 30-31 km og 6 og 1/2 timer. Jeg var en god blanding av sliten og svært tilfredsstilt! En slik tur gir meg både opplevelser, glede, mestringsfølelse og selvinnsikt. Jeg føler meg heldig som har en kilde til alt dette så lett tilgjengelig!