Lifjell i senhøstsol - to dagers tur (29.10.2014)

Lifjell med Troganatten som målet

Disse to dagene på Lifjell var restegenferd for fjelltur i høgfjellet i Bre grunnkurs ved HiT. Turen går over to dager, overnatter ute under åpen himmel og jeg går alene.

Turen startet tildlig på morgen og jeg kjørte opp til Røytejuvstulen. kr 40,- i bompenger, cash. På tur opp Liheia så jeg ikke mindre ett 3 rådyr som krysset vegen.
Parkerte der stien til Jøronnatten starter og tuslet oppover til Smylestul. Der fløy en tiur over meg, så dette lovte godt angående å se vilt på turen.
Ved Smylestul tok jeg vestover mot Jørannatten og tok av fra merketsti ved Langetjønn og gikk på sørsiden av vannet. Passerte en liten kolle og videre på nedsiden av ei hytte til en rygg på sørsiden av ei lita tjønn. Herfra ble det litt dyretråkk og villgåing før jeg kom inn på tråkket som førte meg til Kjettholt. Jeg gikk bort til noen ruiner og så etter plass å komme over bekken.
Bekker kunne bli en utfordring på denne turen for det har regnet jevn og trutt i det siste. Ved Kjetthold skulle den første passeres og det gikk greit. En del vann, men ikke verre enn at det var helt greit å komme over tørrskodd.
Videre var det ikke sti så jeg gikk rett opp lia og holdt høyden videre til jeg kom inn i dalen der Bjønndøla går. Kom på et tråkk litt oppe i lia og fulgte det inn til Bjørndalstjønn. Ca 500 m før tjønna så jeg to sauer på andre siden av dalen. Hva gjør de her oppe på fjellet så seint, tenkte jeg? Jeg sendte en melding til min mann og sa hvor de var, så får han gi melding videre.
Ved Bjørndalstjønn tok jeg meg en god pause ved en gammel seterruin. Nå var jeg kommet til foten av Troganatten, bare 300 meter stigning igjen.
Jeg hadde planlagt å følge stien oppover, men fant ut at det var like greit å gå rett på opp Lia. Fint å gå her oppe med kort lyng. Jeg kom inn på stien der ryggen opp det bratteste partiet begynte, fint å følge ryggen oppover, men mot slutten måtte jeg ut på høyre flanke og inn et skar. Bratt, men helt greit å komme seg opp. Kondisen var det verre med, pustet fælt i disse bakkene.
På flata i det jeg kommer opp står det ei majestetisk flytt-blokk som et flott landemerke. Videre over flata dukket de første fjellrypene opp. Lett å få øye på i dag, helt hvite, og ingen snø. Deretter bar det opp siste stykket mot toppen. Her var det vind i dag. Nesten ikke til å stå på beina, men jeg fikk tak i toppboka i kassa og fikk lurt meg ned i mellom noen steiner for å skrive meg inn. Her var ikke noen blivende sted. Da var turens mål nådd, Jippi.

Nedturen gikk østover mot Dalsnutfjellet. Bare 20-30 høydemeter fra toppen var det vindstille og der ble det tid til å nyte utsikten selv om den var litt redusert.
Jeg viste at turen videre kunne by på noen utfordringer pga langsgående skrenter, men jeg kom greit ned, litt mer nord en planlagt, men mistet ikke noe høyde i forhold til å komme ned på båndet mellom toppene. Opp mot Dalsnutfjellet var det gode dyretråkk som jeg fulgte, og det siste stykket gikk jeg rett mot toppen uten sti. Ikke noe varde her opp, bare noen steiner. En hel flokk med fjellryper hadde tilholdssted her oppe og det var en flott syn å se de fly opp.
Værmeldingene for disse to dagene var fine, men nå ble jeg veldig usikker ved å se vestover. Regnbyger med litt snøfnugg i lufta kom innover og jeg ble litt bekymret for natta, men heldigvis så ble skyene like fort borte som de kom.
Så var det slutt på sti og tråkk for en god stund, Jeg tuslet nordover ned fra Dalsnutfjell mot Godalstjønn. Litt buskas og myr her og der, men ellers greit. Gikk på østsiden av vannet og videre passerte Gurosjobekken og videre til Huldrefisktjønn. Her var det bløtt og myrete. Det å planlegge turen der ei skiløype går og ikke noe sti, det betyr myr og kratt. Jeg fant jeg meg en plass for natta ved tjønna. Klokka var bare 16.15 men det begynte allerede å mørkne. Ei lita gran var det også der som det var mulig å søke ly under hvis det skulle begynne å regne.
Kvelden og natta ble lang, men det gjorde ingenting. Det ble mat ut på kvelden og god og varm sovepose hadde jeg. Utsikt med panorama til karlsonvogna som gikk over den nordlige himmelvellvingen. Snakk om å leve i sakte kino. Herlig. Ut på kvelden ble det minusgrader og alt ble rimet, da er det godt å lage seg en varmeflaske og ha i soveposen. Til slutt så sovnet jeg og opplevde på ingen måte at det ble helt mørkt.
Dagen etter startet jeg kl 08.00 å gå mot Hollane. Det som var vått og myrete i går var hardt å fint å gå på i dag. Jeg kom meg ned til merketstien etter en del fram og tilbake i fjellbjørkskogen. Nei, takke seg til å holde seg over 1150 meter på Lifjell.
På Hollane var alt stille, bare noen orrfugl spilte på myrene i bakgrunn. En god rast her og ikke minst kjekt med utedo.

Mjelten var neste mål. Jeg hadde sett på den lenge og så at den ruta jeg hadde planlagt ikke var god. Alt for mye fjellbjørkeskog der. Jeg fulgte merketsti opp til Mjeltetjønn og i enden av vannet gikk jeg rett opp lia til Mjelten. Litt bratt i lyngen, men helt overkommelig. På toppen var det også her kasse med bok. Returen gikk samme veg.
Nybufjellet var neste mål. Jeg gikk rett sørover og holdt litt til venstre for å ikke komme i det bratteste partiet. I skaret lå det et flott lite vann og her var det idyllisk, mye sauetråkk er opp og lett å gå.

Jeg gikk videre sørøstover til to vann som ligger etter hverandre. Her gikk jeg på sørsiden av dem og opp på Nybufjellet. Det er en del skrenter her og der, men helt greit å bevege seg mellom den. På flata opp på Nybufjellet ligger toppen helt øst med utsikt ned i Oksladalen og Sandtjønn. En liten varde her oppe som markerte toppen.
Neste var Rupetjønnuten, og for å komme dit måtte jeg litt vestover først, følge en rygg østover og svinge ned mot Rupetjønn. Bra dyretråkk her så lett å gå. Jeg gikk på nordsiden av vannet til utløpet og å opp ryggen til Rupetjønnuten. Flott utsikt over Holmen.
Så var det siste nedoverbakken til bilen. Jeg sikten meg inn på en rygg som førte ned til Holmendammen. Det gikk fort og greit ned, men så var det elva som måtte krysset. Det var merket en ny sti her opp som ikke stod på kartet, den var merket over osen rett over fossen. Dette så ikke bra ut, alle steinene lå godt dekt av vann i stride strømmer. Uhmm, skulle jeg ta av meg og gå eller skulle jeg prøve et annet sted. Jeg ser nordover og der ser det ut som det går ei bru over det gamle damanlegget. Jeg går dit først og ser. Da jeg kom opp ser jeg at det ikke er noe bru, men bare et stokk som ligger over et sted jeg ikke skal over. Men så ser jeg at det er lagt stein som ikke er dekt av vann mellom damkantene. Men kantene er 2 meter høye så her må jeg finne en veg ned. På baksiden går det greit å komme seg ned og ut til damkanten og helt greit å komme tørrskodd over.
Deretter var det bare å tusle ned det vakre Valjuvet og nyte utsikten til ville fossefall, gjuv og bratte lier med rogn og fjellbjørk. Kl. 16.00 ca var jeg nede ved bilen igjen etter to flotte dager på Lifjells tak, 5 topper, i et flott høstvær og uten å se et menneske.