Dette er en av de lengste og mest strevsome dagene jeg har opplevd og jeg måtte betale prisen. Vi startet hjemmefra kl 5 om morgene for å kjøre når det ikke var så veldig varmt pga bikkja. Det ble stopp på Otta for å handle litt mat og deretter opp til Spranget. Da var klokka blitt over ett. Jeg leide meg sykkel og syklet inn til Rondvassbu. For en som ikke hadde sykles før i år var det heller en slitsom tur. Jeg måtte gå de fleste bakkene og sekken var ikke så god å sykle med. Framme ved Rondvassbu sjekket jeg inn, vi hadde bestilt hunderom så det var klart. Sekken ble pakket om og jeg hadde nå 4,5 time på meg for å rekke middagen kl 19.00. Min kondis var ikke av de beste men det gikk jevt og trutt oppover i solsteiken, det var varmt. Etter en stund innså jeg at jeg hadde alt forlite drikke med meg. Svetten rant og det var ikke et vindpust. Helt utrolig vær på en 2000 meters topp. Heldigvis lå det noen snøfonner som gav litt smeltevann da jeg skulle starte på den tyngste delen av ruta. Hvis det ikke hadde vært det måtte jeg ha snudd. Oppe var det en flott utsikt og siden været var sånn fabelaktig så var dette en helt unik opplevelse. Etter 15 minutter var det bare å sette opp farten for å komme seg ned igjen til middag. Det var godt jeg hadde med staver til å ta imot støt og avlaste knea. Jeg fulgte etter GPS-en som gav meg svar på når forventet retur var, og det lå ca 18:55. To minutter før middag ankom jeg Rondvassbu. Rett til middag. Festmiddag denne lørdagen med finnebiff. Smakte meget bra. Ut på kvelden kjente jeg kjøret og hodepinen melte sin ankomst. Jeg gikk og la meg, men den ville ikke slippe. Midt på natta var det ingen utveg jeg måtte kaste opp. Å sitte på utedo og kaste opp er ikke den store opplevelsen. Lurer på om jeg lærte noe, tror ikke det. Kommer sikker til å ta meg ut og gå over streken flere ganger. Det gjelder en topp og da gir jeg meg ikke.
User comments