Memurutinder i blåst (18.07.2013)

Vi hadde lagt oss i telt på den fine plassen hvor Hellstuguåe svinger for å vente på fint vær. Så ut som "god-rekka" på yr.no stadig ble dyttet fremover i tid.

I mens hadde vi blinket oss ut et par turer. Dagen før, den 17. forsøkte vi å ta oss opp snørenna på breen sør for Veoskardet som ender opp under (like nord for) Nord for Store. Da vi kom opp dit var det tjukktåke og det raste en del snø og stein ned renna - den var blitt ganske tynn mot toppen pga snøsmelting. Vi tok advarslene på alvor og holdt oss unna. Vi fulgte breenvidere opp for å se om vi kunne komme oss opp på det slake partiet Nordvest for Vesttoppen, men sikten var så dårlig at det ikke var mulig å se hva vi skulle begi oss oss ut på, så vi valgte å returnere til teltet.

© Stig Jarnes

Neste dag, den 18. Var det fremdeles ganske dårlig vær, men ikke noe regn. Vi tok normalruta opp Veoskardet. Tåke som vanlig fra 1900-meter, men denne dagen blåste det utrolig mye i kast, såpass at det ikke var lett å stå oppreist. Det ble med Vesttoppen - vi så ikke de andre toppene, og det var ikke fristende å begi seg ut på noe smalere egger i disse vindkastene.

© Stig Jarnes

Retur samme vei som vi kom, ned Veoskardet, og vi lovte oss at dette var siste gang i år vi sliter oss ned akkurat her. De snøfeltene som fremdeles var igjen ble aktivt brukt til nedoveraking for å spare tid og knær. Været var ganske mye mildere et par hundre meter lavere

© Stig Jarnes