Dette var den verste dagen som var spådd i forhold til været. Lurte litt på det egentlig. Lurte litt på om jeg egentlig skulle droppe dagen og bli nede. Men det var en del som var påmeldt. Tenkte tilslutt at hvis noen drar, så kan vell jeg også. Joda. Det ble en del tross varslet. En ekstra fører ble også med. Men halvparten av de som var meldt, hadde kanselert. Litt trist egentlig. Men kan ikke tvinge dem med. Snakket litt med den nye føreren. Husker ikke navnet hans i farta, men fikk med at han jobbet til vanlig ned i Lom i Sparebanken. Diskuterte også litt i forhold til høyden på kalvene som var på dagen føre. Men han påsto hardnakke at begge kalvene var like høye. Jaja tenkte jeg. Det får kartverket og admin i peakbokk ta seg av uten at jeg skulle gå nærmere innpå den diskusjonen.
Men uansett var turmålet i dag Sokse. Eller Saksa som mange sier. Hadde måtte teipe regnbuksa litt siden jeg hadde tatt den med stegjern dagen før. Men den var litt mer ødlagt enn jeg hadde sett. Så det fikk bli så som så.
Vi tok samme vei som dagen før oppover. Til kanten av Leirungsbreen. Der delte vi inn i to brelag. Så det det ble hipp som happ hvem vi kom på lag med. Jeg gikk bakerst denne dagen. Ikke at det gjorde meg noe. Men tror selv det egentlig var litt nyttig senere på dagen.
Oppover Leirungsbreen bar det. og opp til Bjørneskaret var målet. Der var innsteget som vi skulle til. Helt greit å gå opp dit. Breen tok unna mange høydemeter.
Ved Bjørneskaret ble det en liten pause med lttmat og div. Noen benyttet sjansentil å bytte noen klær. Jeg frøs ikke, så jeg gadd ikke. Bytta hansker under et punkt under turen, men husker ikke nøyaktig hvor. Ikke så nøye heller.
Dan ført ann opp videre. Ved renna så var det på med stegjern. Litt opp før man måtte ta de av igjen og begynne å klyve. Det vanskligste partiet opp var akkurat her. Var igrunnen litt skeptisk til at Dan ikke satte et par sikringer akkurat her. Hadde en sklidd i taulaget, så hadde den tatt med seg litt flere. Etter partiet var det relativt greit opp.
Det andre laget valgte her å snu. ¨Det var litt varierte begrunnelser for det uten at jeg skal utdype det her. Men vi fortsatte opp til toppen.
Toppen endelig ble det fotos og poseringer. Var en artig topp.
Da returen begynte å bli aktuell,så prøve jeg å spørre hva slags plan Dan hadde. Men det var ikke akkurat mye svar å få. Han hadde tidligere ropt ned til den andre guiden at vi skulle ta nordsiden ned, siden det var enklere.
Jaja tenkte jeg. Men vi måtte over den andre saksa også. Opp der var det luftig klyving. Her følte jeg at klatreegenskapene kom litt til gode.
Morsom liten topp.
Ned på nordsiden var det glatt og enkelte partier var jævlig. Så det gikk sakte nedover. Et parti var det et par meter ned. Her kom tauet til rett, men ting foregikk uten sikring. Med litt hjelp av hverandre så gikk det greit ned tilslutt. Resten ned var grei. Ned i skaretgikk vi i le for vinden. Det var morsom klyving til tros for at det var glatt og jævlig. Under tørre forhold,så hadde partien vært enda mer morsomme.
Da det var på tide med returen vurderte jeg å spørre om vi kunne gå opp til sauen. Det var ikke langt. Men alle virket mest klar for retur, så valgte å tie.
Returen var tilbake nesten samme vei. Ned til middag igjen. Tusen takk for turen alle sammen.
User comments