Hedmarksvidda (30.10.2013)

Nei, så ble det ingen 100 topper idag, men tre kommunetopper istede.
Dro avgårde ca kl 0800, og plukka opp naboen. Nils-Gunnar ble med idag.

Vi starta ved et hyttefelt oppe ved Øyungen som utgangspunkt. Gikk først til Hamar topp-punktet. Nils-Gunnar var så uheldig og plumpa litt, noe som gjorde en liten uheldig bivirkning på slutten av dagen idag. Var vell va 4 km å gå opp. Fulgte en sti oppover til punktet. Noe jeg ikke var helt klar over var at man kunne se over til Hovdsjøfjellet. Der vi har hytte. Er jo en god del lenger å gå derfra da.

Opp til Himmelkampen til Åmot-punktet. Her var det ingen sti. Vi fulgte en sti et lite stykke, og valgte å bryte av en stund før. Om det er sti helt opp aner jeg ikke, men det lille snølaget som var der, ga ingen god indikasjon på dette. Var vell va 3 km opp dit. Litt mindre kanskje.
Topp-punktet til Åmot var mindre markert enn Hamr sitt syns jeg. Var jo en liten varde der. Og forøvrig så er ikke alltid koordinatene som er hentet fra peakbook stemmer heller. Må vell ha adminrett for å endre dette kanskje. Men åkke som vi fant da fram. Var jo grei skurring å gå dit.

Til Tuva, gikk vi egentlig bare tvers over. Ikke noe problem. Leste en eller annen sted at mange gikk litt nord me. Men tvers over er like greit. Ikke så bløtt egentlig. Så jeg tok en sjans og stolte på han som som hadde tipset om det i et referat her inne.

Opp til Tuva så vi en jeger. Sikkert en rypejeger. Vet ikke om han hadde fått noe heller. Virka som han vek oss. Da slapp vi å fortelle at vi hadde sett et par ryper ved Himmelkampen. Mer ryper til neste år.:)
Opp på Tuva står fortsatt denna skien jeg leste om. Merkelig. Jaja.

TUren til bilden igjen ble tung for Nils-Gunnar. Han hadde plumpa en gang til et annet sted på veien, og gå de siste 5 km ble lange meter. Hvertfall de 3 siste km. Da stivna han til såpass pga kalde bein, at det gikk rimelig smått. Men hva kunne man gjøre?? Bare ta tiden til hjelp. Gå måtte han, enten han ville eller ei.
Så også haukugle på veien tilbake. Artig også å få sett den oppe ved Øyungen.

Men takk for turen Nils-Gunnar. Er imponert at du holdt følge uten å klage en eneste gang på stivhet, og vondt som du hadde på slutten.