Storlifjell, langtur med knehavari (29.08.2014)

Sykla fra hytta via Oset til foten av Storlifjell, 37 km.
Fant ikke stien som går opp til Gråkampen, men gjorde ikke så mye for å finne den heller. Lettgått både gjennom skogen og når vi kom over tregrensa. Kom etterhvert inn på merka sti. Hele fjellet er steinlagt fra ca 1400 meter. Men det er flate fine og stødige steiner, så ikke så ille å gå på.
Gråkampen er et turmål, så her slutter merking/sti, og her er selvfølgelig en turpostkasse.
Turen gikk videre ned og opp til kommunetoppen i Vestre Slidre. Eller topp kan det vel ikke kalles, punktet ligger midt i stigninga opp til Blåkampen. Men har vært på kjipere kommunetopp enn detta, så skal ikke klage.
Klage ville jeg heller ikke på mitt murrende kne. Hadde knærta det i en stein to uker tidligere i Jotunheimen, men vært bra i mellomtiden. Men like etter Blåkampen måtte jeg erkjenne at det kansjke gjorde litt vondt. Men ikke værre enn at høyeste punkt på Storlifjell skulle bestiges (Live, din sta jævel!). Det var jo flatt og fint oppå der, og bare noen få høydemeter til topps.
Siste toppen vi hadde tenkt oss på ble droppa, da jeg måtte stryke kanskje fra det vonde kneet.
Tok sikte på Oksleåne, og ura gikk etterhvert over til lyng og sti. Men fort gikk det ikke, var nede i 1 km/time stort sett hele veien ned...... Vel nede var det 3,5-4 km bort til syklen, med sti hele veien. Total lengde på gåturen var 18 km.
Ivar sykla i forveien for å hente bilen og deretter meg. Men jeg kunne jo ikke bare vente i 2-3 timer, så det ble litt sykling, gåing, sparkesykling på meg, sånn ca 28 km. Utvikla også en enbens-tråkk-uten-sykkelsko-teknikk. Funker best nedoverbakke.
Turen kan absolutt anbefales, men knehavari er ikke å foretrekke. Særlig ikke 3 uker før Peakbook-treffet :-(