Lang kveldstur til Mesmogtinden og Slettmarkpiggen Fortoppen (28.07.2010)

Kart

© Statens kartverk

© Sondre Kvambekk

Mot Store Svartdalspiggen sett fra Nørdre

Dagen etter langturen på Dovrefjell tok jeg farvel med Jørn på Dombås. Jeg stakk inn på en kaféteria som hadde internett for å sjekke værmeldinga fremover. Jepp… som jeg tenkte nærmet finværsperioden seg slutten. Første sjanse til å få tatt en tur inne ved Gjendebu var allerede i ettermiddag. Dermed råflådde jeg E6 og Sjodalen for å rekke Gjendeferja, og kort tid senere stod jeg med sekken pakket inne ved Gjendebu.

Været ble bare bedre og bedre. På Dovre var det grått med mye tåke på toppene, men da Gjendealpene tittet fram rundt Sjodalsvatna var det som å komme til en ny verden med sol, varme og klar himmel! Ifølge meteorologen skulle det begynne å regne fra og med kl. 06.00 neste morgen så jeg måtte begynne å gå nå i kveld. Kl. 17.10 forlot jeg Gjendebu og holdt et noenlunde høyt tempo opp til Nørdre Svartdalspiggen. Like før jeg skulle opp på 1625-toppen kom jeg på at jeg ikke hadde fylt opp vannflaskene. Dermed måtte jeg traversere mot venstre noen hundre meter før jeg fant en smeltebakk fra en snøfonn. Her gikk det også greit å stige opp på ryggen som førte til topps.

© Sondre Kvambekk

Knutsholsryggen sett fra Nørdre Svartdalspiggen.

© Sondre Kvambekk

Store Svartdalspiggen tar seg flott ut fra sør.

Etter en kjapp pause småjogget jeg meg bort til Store Svartdalspiggen. Noen enkle klyvepunkter passerte jeg her og der, og jeg prøvde å holde meg oppe på ryggen for å spare tid. Jeg ville bli ferdig med klyvinga før det ble mørkt! Videre fra Store måtte jeg litt tilbake før jeg kom meg greit ned i vestflanken og bort på eggen videre over Midtre og til Søre. Grei klyving, og delvis spenstig å følge ryggen hele veien. I nordvest lå en tung og mørk regnbyge som jeg håpet ikke ville komme nærmere. Jeg registrerte heldigvis ikke torden. Videre gikk jeg opp på Langedalstind og ned i skaret mot Mesmogtind var det overraskende enkelt. Jeg hadde lest at det skulle være tung klyving her, men det ville jeg slettes ikke mene. Så kløv jeg meg opp på Mesmogtind. Artig klyving opp dit, og ble det for utsatt var det bare å omgå eggen til høyre i flanken. Stod på toppen 3 timer etter start fra Gjendebu. Jeg ville ned og titte på ”kandidattoppen” nordøst for hovedtoppen. Litt løs klyving for å komme ned i skaret først. Hammeren rett på var uaktuell å klyve usikret mtp at jeg også skulle komme meg ned. Uansett så jeg at toppen bombesikkert hadde mindre enn 10 meter i primærfaktor. Maks 8 meter! Jeg prøvde å nå toppen ved å omgå på en hylle til venstre, men her var det et punkt som var sinnsykt utsatt. Hylla var skrå med grus på, og et sted ble man presset utover mot stupet uten å ha noe å holde seg i. Nei, jeg ville ikke risikere livet for en dustetopp som ikke engang hadde 10pf. Snudde så og gikk tilbake til Mesmogtind igjen.

© Sondre Kvambekk

Mesmogtind og Langedalstind sett fra Søre Svartdalspiggen. Kandidaten på Mesmogtind er den lille "tanna" til venstre for toppen.

© Sondre Kvambekk

Nå venter en laaang marsj videre til Slettmarkpiggen Fortoppen. Her i retning Galdebergtjednet.

© Sondre Kvambekk

Til slutt var månen det eneste lys igjen på himmelkvelven. Her på Slettmarkpiggen Fortoppen, bak ses silhuetten av hovedtoppen.

Nå var det på med sekken og klyve seg greit ned i skaret mot Langedalstind. Ferden gikk så videre mot de søre Langedalstindene. Jeg fulgte varding direkte ned mot botnen i sørøst. Her var det løst og rotete å gå. Kom omsider ned til snøfonna som jeg fulgte opp til Midtre Langedalstinden, deretter spasertur bort til Søre Langedalstinden. Når jeg forteller hva resten av turen gikk ut på kommer nok mange til å riste på å himle med øynene… det hadde seg slik at jeg var usikker på om jeg hadde vært oppom Slettmarkpiggens fortopp, en ”ny” pf10 topp. Derfor måtte jeg tilbake dit. Det ble en laaang joggetur/marsj gjennom løs ur og over stein og gresstubber via Uksedalen og 600 høydemeter opp til nevnte topp. Drøye to timer brukte jeg fra Søre Langedalstinden, og da gikk jeg ikke rolig. På toppen som jeg nådde kl. 23.30 måtte jeg fram med hodelykta for å komme meg ned igjen til Gjendebu. Jeg orket ikke engang å tenke på å gå de siste skarve meterne videre til hovedtoppen. Tilbake gikk jeg via Slettmarkkampen, ned til Rundtom og en laaang amøbemarsj på T-stien ned Veslådalen til Gjendebu. Jeg hadde heldigvis en fullmåne som lyste en opp en del av landskapet. Da jeg var vel framme gomlet jeg i meg en skive og noe vann før jeg sluknet som et lys i teltet.

Flere bilder